– Vergemålsloven tillater umyndiggjøring som kan begrense seg til at en verge forvalter en persons økonomi til å omfatte alle personlige forhold. Vanligvis skjer ingen avgrensning av vergemålet, noe som innebærer at en person umyndiggjøres i alle personlige forhold. I praksis betyr det at hele livet ditt er satt under administrasjon. Det er faktisk regelen, snarere enn unntaket, sier Berit Vegheim.
Hun har hevdet veldig lenge at hele vergemålsloven må skrotes, fordi den bryter med FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD). Konvensjonen forbyr umyndiggjøring på grunn av diagnose, for eksempel for utviklingshemmede. Men Norge har reservert seg mot dette, og bryter dermed FN-konvensjonen ved å opprettholde vergemålsloven, mener hun.
Mister all selvråderett
– Blir du satt under vergemål står du som utviklingshemmet i fare for å miste all selvråderett. Vergemål kan være frivillig, og et vergemål kan være begrenset til økonomiske forhold. Dessverre er terskelen for å umyndiggjøre folk gjennom vergemål lav. Paragraf 33 i vergemålsloven krever kun et vedtak som bygger på en legeerklæring som slår fast at du ikke har samtykkekompetanse, i forhold til utviklingshemmede. Da er du også fratatt din egen rettslige handleevne. Dermed settes alle menneskerettigheter til side, fordi retten til å være en myndig borger er helt sentral for å få utøvet alle de andre menneskerettighetene.
Norge har gjentatte ganger fått kritikk både fra FN og fra Europarådets høykommissær for menneskerettigheter for vergemålslovgivningen. Neste år vil kritikken etter all sannsynlighet bli gjentatt når Norge skal høres av FN i forhold til konvensjonen om menneskerettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
– Årsaken til kritikken er at folk settes under vergemål mot sin vilje, og får oppnevnt verger de ikke ønsker og som ikke kjenner dem de er satt som verge for. Og vergen overtar i praksis hele livet ditt både i forhold til økonomi, valg av bosted ofte også i forhold til grad av kontakt med familie og venner. Der hvor et familiemedlem blir oppnevnt som verge for en nærstående, er risikoen stor for at familien blir fratatt vergemålet hvis kommunen anser dem for brysomme i forhold til stadige krav om tjenester. Dersom en lege har avgjort at du ikke er kompetent til å gi samtykke om hva som er ditt eget beste er løpet kjørt, og du er gjort rettsløs, sier Vegheim.
Les også «Retten til å bestemme selv».
Forbyr mediekontakt
I Tolga-saken, som VG avdekket, ble tre brødre diagnostisert som utviklingshemmet og satt under vergemål uten at de ante det av leger og verger som aldri hadde møtt dem.
– Det er jo et tankekors at saken kommer som konsekvens av at mediene setter søkelyset på formynderregimet. Vi kjenner tilfeller hvor verger forbyr kontakt med mediene, og advarer mot at medieoppmerksomhet kan skade personen. Og det skal mye til for å klare å ta en kamp spesielt dersom du oppfyller kriteriene for en diagnose, sier Berit Vegheim.
– Det er fint at de tre brødrene har fått en lykkelig slutt på dette, takket være VG. Men alle som oppfyller kriteriene for en diagnose som utviklingshemmet eller dement, eller som har vært utsatt for en ulykke eller rus vil jo fortsatt slite med formynderiet. Dessverre tror jeg ikke at Tolga-saken vil medføre at vergemålsloven avskaffes.
I dag er drøyt 70.000 nordmenn satt under vergemål. I kjølvannet av oppslagene om Tolga-saken har det dukket opp stadig flere utviklingshemmede i kommuner landet over.
Sivil død
– Det tragiske er jo at folk som oppfyller kriteriene for en eller annen diagnose som kvalifiserer for vergemål aldri kommer ut av formynderregimet. Er du først umyndiggjort blir du aldri myndig med rettslig handleevne igjen. Noen går så langt som å kalle det for sivil død. Det skal enormt mye ressurser til for å ta opp kampen, og familier som ønsker å ta opp kampen blir spilt utover sidelinjen. I mange saker forbyr vergene klientene all form for mediekontakt, og når mediene forsøker å ta i en sak blir de møtt av en mur med taushet og påstanden om at det kanskje er sider ved saken mediene ikke kjenner til. Da får mange medier kalde føtter. Du er rett og slett spilt sjakk matt, sier Berit Vegheim.
FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne tar til orde for at man innfører et system med beslutningsstøtte fra folk som kjenner personen. Uloba – Independent Living Norge jobber med et prosjekt «Empowerment med beslutningsstøtte hvor en modell med et personlig mikrostyre for funksjonshemmede blir prøvd ut.
– Et system med beslutningsstøtte kan også misbrukes, men det er et tilbud som påhviler myndighetene og som burde være en offentlig oppgave ut fra at man på objektivt grunnlag finner ut hva som er personens preferanser, sier Berit Vegheim.