– Funksjonshemmede har ikke spesielle behov. Vi har de samme behovene som alle andre: spise, stå opp, ha en familie, oppleve kjærligheten, bidra i jobb, sa generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm i møte med likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.
BPA-nedbygging siden 2012
Uloba hadde avtalt møtet med likestillingsministeren for å overrekke 1.800 underskrifter fra mennesker som er enige i at BPA må ut av helselovgivningen. Ulobas erfaringsrapport om BPA, «Mitt Liv – Mitt ansvar», viser tydelig at knekkpunktet for nedbyggingen av BPA var i 2012, da BPA ble lagt inn under Helse- og omsorgstjenesteloven.
Budskapet vårt er at funksjonshemmede har rett til å gjøre de samme tingene og leve det samme livet som alle andre. Da trenger mange av oss personlig assistanse, BPA. Uansett hvilket lovverk som skal sikre oss retten til BPA, vil utgangspunktet være assistansebehovet vårt.
Praktisk assistanse krever ikke helsekompetanse
Helsetjenester utføres av helsepersonell. Praktisk og personlig assistanse krever ikke slik kompetanse. De færreste funksjonshemmede har behov for helsetjenester til daglig.
Personlig assistanse handler om å låne armer og hender av en assistent for å kunne ivareta sin egen kropp og sine kroppslige funksjoner, mens man selv har ansvaret og kontrollen. Dette gir god helse både mentalt og fysisk. I tillegg bidrar assistenter med alle andre nødvendige praktiske oppgaver i løpet dagen. Da er grunnlaget lagt for å delta og bidra både i familie, samfunnsliv og arbeidsliv.
Vi har selv ansvar for livet vårt
– Hver gang assistenten min gjør noe, er det som om jeg selv skulle gjort det. Assistenten gjør det jeg ønsker og har behov for, og ansvaret er mitt, slik andre er ansvarlig i sine liv, forklarte Vibeke Marøy Melstrøm.
– En av ulempene ved at helselovgivningen omfatter BPA, er at BPA blir underlagt krav om faglig forsvarlighet og at vi selv fratas ansvar for kvaliteten på assistansen. Kommunenes ansvar for BPA blir tolket som at de har ansvaret for både assistansen og livet vårt, selv om det å innvilges BPA fra kommunen ikke på noen måte skal innebære å bli umyndiggjort!
Sammen med underskriftene mottok Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland tok imot rapporten «Mitt Liv – Mitt ansvar», som flere andre sentrale politikere har fått før henne. På det tidspunktet rapporten ble lansert, vinteren 2018 hadde drøye 3300 personer BPA i Norge.