I Norge har alle barn skoleplikt. Vi har også en opplæringslov som setter rammene rundt skoletilbudet elever skal ha.
Tilpasset opplæring gjelder for alle elever, lærlinger, lærekandidater og voksne. Tilpasset opplæring er et virkemiddel for at alle skal oppleve økt læringsutbytte.
Det er ingen individuell rett, men skal skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet.
Retten til spesialundervi sning er en individuell rettighet. Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av
den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Retten utløses ved at Pedagogisk-psykologisk tjeneste
(PPT) utreder og lager en sakkyndig vurdering. Denne sakkyndige vurderingen ligger til grunn for et enkeltvedtak
som rektor vedtar. Retten til spesialundervisning er hjemlet i opplæringsloven kapittel 5.
Funn i rapporten
Mellom 15 og 20 prosent av barn og unge har så store utfordringer i barnehage og skole at de har behov for ekstra hjelp og støtte. Disse tallene gjenspeiler at kun tre av fire fullfører og består videregående opplæring i løpet av fem år. 3500 elever får ikke grunnskolepoeng etter 10. trinn. Dette utgjør 5,6 prosent av elevene.
Ett av to barn som mottar spesialundervisning, får det av ufaglærte. Dette gjelder både i skole og i barnehage. En av tre som mottar spesialundervisning, blir tatt ut av klasserommet.
Rapporten sier også at rettighetsorienteringen innebærer at søkelyset i for stor grad rettes mot det enkelte barn, og det er manglende fokus på de muligheter som ligger i å forbedre læringsmiljøet og den pedagogiske praksisen.
Dagens system bidrar til at barnehager og skoler slipper å ha et kritisk søkelys på egne pedagogiske rammer, og det eksisterer få insentiver til å realisere målet om en inkluderende barnehage og skole. Selve retten til spesialundervisning fungerer derfor som en driver til segregering av en elevgruppe.
Et helhetlig system med fokus på inkludering
Utvalget mener det er behov for store og grunnleggende endringer på systemnivå for spesialundervisningen i
barnehage og skole.
Utvalget vil skape et helhetlig system som sikrer at alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage
og skole, skal få nødvendig støtte der de er. Denne hjelpen og støtten skal iverksettes tidlig, være tilpasset den enkelte og foregå innenfor et inkluderende fellesskap.
Utvalget ønsker å fjerne den individuelle retten til spesialundervisning. De begrunner dette med at det holder å ha skoleplikt og krav på tilpasset opplæring, som alle også har i dag.
Alle elever skal ha krav på lærere med relevant og pedagogisk kompetanse.
Ved å endre organiseringen av dagens PPT fra individrettet kartlegging til systemrettet veiledning, vil det fristilles cirka 1300 årsverk som kan brukes til veiledning av pedagoger i barnehage og skole.
Spesialpedagogikkens historie
Etter en lang periode med en stabil andel elever som mottok spesialundervisning, skjedde det en økning som begynte rundt 2006. Andelen steg fra 6-7 prosent av elevene til 8-9 prosent i 2011/2012.
Parallelt med økningen av andelen som mottar spesialundervisning øker også andelen som mottar opplæringen utenfor den ordinære skolen, altså i spesialskoler eller i forsterkede enheter. Her får elevene lite kontakt med jevnaldrende uten nedsatt funksjonsevne.
Videre viser studier at det er en markant utskilling av funksjonshemmede elever fra den ordinære skolen i overgangene fra barnehage til barneskole, fra barneskole til ungdomsskole og fra ungdomsskole til videregående skole.
Rapporten fra NTNU samfunnsforskning «Rett til spesialundervisning eller rett til deltagelse?» finner at det er ulike drivere til den økte bruken av spesialundervisning: økonomi, økt kartlegging og testing, manglende kompetanse og økt
foreldreengasjement.
Forslagene skaper reaksjoner
Forslaget om å fjerne spesialundervisning har skapt sterke reaksjoner blant ulike organisasjoner. Barneombudet mener at å fjerne rettigheten vil svekke rettssikkerheten til elevene som i dag har enkeltvedtak.
Forslaget skal på høring, og kunnskapsminister Jan Tore Sanner ønsker en grundig debatt om helheten.
– Det er viktig å understreke at man ikke skal føle uro for enkeltforslagene i rapporten. For vi endrer ikke et system som dette før vi er sikre på at vi har noe som er bedre, sa Sanner.
Denne artikkelen ble første gang publisert i Selvsagt nummer 13.