Betyr dette at politikerne mener det er greit at funksjonshemmede elever, lærere og foreldre ikke slipper inn på vår viktigste felles møteplass?
Allerede i 2008 utarbeidet den rødgrønne regjeringen forslag til diskriminerings- og tilgjengelighetslov. Den skulle «bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes.» Et enstemmig storting vedtok loven. I arbeidet for et universelt utformet samfunn skulle skolene bli prioritert. De rødgrønne ville ha forskrift med endelig tidsfrist for når alle skolebygg skulle bli universelt utformet. Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet ville gå lenger, og lage en tidsfrist for når alle bygg skulle bli universelt utformet.
Men så var det gjennomføringen da. De rødgrønnes visjon var et universelt utformet samfunn innen 2025, men forpliktende tidsfrister «glemte» de. I stede lagde de et rundskriv som fritar skoleeiere som synes at inkludering er dyrt. Den blåblå regjeringen har gått et skritt lenger, og droppet visjonen om et universelt samfunn innen 2025. Skoleeierne tar signalene: 3 av 10 nybygde undervisningsbygg er ikke universelt utformet. Dermed er altså åtte av ti skolebygg ikke en skole for alle.
Partiene må nå vende tilbake til erkjennelsen stortingspolitikerne kom til i 2008: «Tidsfrister for gjennomføring av universell utforming var en av suksessfaktorene i USA ved innføring av antidiskrimineringsloven i 1995.» Alt annet ville være å forkaste ambisjonene om å være skolepartier.
Tekst: Ann Kristin Krokan.