Tverrpolitisk skuffelse

Kari Kjønaas Kjos (FrP) er blitt reisende i BPA. Land og strand reiser hun rundt for å få norske kommuner til å ta i bruk BPA.

– Kommunene vil rett og slett ikke ha BPA. De informerer ikke om BPA, og de tilbyr det ikke som et valg. Det er rett og slett en motstand mot reform. Det skjer hele tiden. Og det er krevende å passe på over 400 kommuner, innrømmer lederen av helse- og omsorgskomitéen på Stortinget.

– Rundskrivet skal brukes til å si ja til BPA, ikke til å si nei slik mange kommuner gjør. Jeg er skuffet over en del kommuner, men ikke overrasket. Kommunene prioriterer sin egen selvråderett, og kommunenes motstand handler først og fremst om holdninger, tror lederen i helse- og omsorgskomiteen.

Har ikke mistet motet

Kari Kjønaas  Kjos mister ikke motet, og minner om at det ble brukt ti år og vel så det på å få vedtatt rettigheten. Etter hvert som hun reiser rundt i hele landet, blir rettighetsfestingen mer og mer kjent, derfor tror hun etter hvert at alt drar i riktig retning.

– Mange kommuner tenker at så lenge vi kan si nei, gjør vi det. Og vi ser det oftest i forhold til barn, hvor kommunene er stolte over å kunne tilby avlastning. Likevel, for kommunene og i neste omgang fylkesmennene, som behandler klagesaker om avslag på BPA ulikt, kan det overhode ikke herske tvil om hva vi mener og hva som faktisk er vedtatt, slår lederen i helse- og omsorgskomiteen fast.

Vil gi staten helseansvaret

Hun har planen klar dersom kommunenes motstand mot BPA ikke avtar.

– Da skal jeg skaffe flertall for å erstatte rundskrivet med en mer forpliktende forskrift. Jeg skal også sørge for flertall som fjerner timegrensen og aldersgrensen som ligger i rettighetsfestingen i dag. Da må kommunene faktisk tvinges til å ta i bruk rettighetsfestingen, sier Kjønaas Kjos.

Var det opp til henne, skulle alt ansvar for helse gått over til staten. Men det standpunktet står hun og Fremskrittspartiet alene om. I første omgang avventer hun den følgeevalueringen av rettighetsfestingen som politikerne har bedt om.

– På sikt tror jeg sjansen for en innstramming overfor kommunene er stor, avslutter hun.

Undergraver egen selvråderett

Freddy de Ruiter har merket seg den store motstanden mot BPA i en del kommuner.

– Prinsippet må være at det ikke skal være opp til kommunene å velge tjenester. Det skal brukeren gjøre, sier han.

Freddy de Ruiter (Ap) sitter i helse- og omsorgskomiteen og betrakter den kommunale motstanden mot BPA.

– Jeg blir rett og slett forbannet. Vi ser en kommunal arroganse i et hjelpeapparat som ofte går over til å bli et maktapparat. Dersom kommunene ikke tar inn over seg alvoret i at rettighetsfestingen av BPA er kommet for å bli, blir resultatet at vi som nasjonale politikere må stramme inn lovverket og tilsynet av det for å få rettighetsfestingen lovfestet i enda sterkere grad.

BPA-motstand kan skyldes prestisje

– Velferdsstaten skal sikre likeverdighet og et godt liv for innbyggerne, også for de som trenger livslang hjelp. Innbyggerne skal ha et valg. Kommunen skal ikke avgjøre det valget, ei heller forsvarligheten i valget. Forsvarligheten må en tredjepart vurdere, muligens fastlegene eller en spesialisttjeneste. Kommuner som ikke en gang informerer om BPA, må ta ansvaret for at de rett og slett saboterer valgfriheten til å velge BPA. Enkelte kommuner opptrer som en motpart og ikke en medspiller.

Freddy de Ruiter tror at det er en blanding av økonomiske argumenter, holdninger og frykt for egne arbeidsplasser sammen med prestisje som utgjør motstanden mot BPA.

Engasjert pappa

Freddy de Ruiter er over gjennomsnittet engasjert i saken, fordi han er pappa til en seks år gammel sønn med autisme.

– Som pappa har jeg egne erfaringer og kjenner mennesker med utfordringer av ulikt slag. BPA og omsorg er lavest prioritert og dårligst utbygd, og står ikke i stil med velferdsstaten ellers. Som politikere er det vår oppgave å målbære de svake stemmene, ikke å stole blindt på fagkompetansen i byråkratiet. Politikere må også bli flinkere til å drive gravende journalistikk, skaffe seg alternativ informasjon. Ved å lene oss på administrasjonen i kommunene gir vi dem for stor definisjonsmakt.

– Trist

– Dette er trist. Ved ikke å ta i bruk rettighetsfestingen går samfunnet glipp av en viktig ressurs som denne gruppen funksjonshemmede representerer, sier Olaug Bollestad (KrF) som har markert seg som en varm forkjemper for BPA.

I likhet med sin komitékollega, Kari Kjønaas Kjos, har Bollestad merket seg den store kommunale motstanden mot å anvende rettighetsfestingen av BPA.

Bollestad er klar på at kommuner som ikke tar i bruk rettighetsfestingen og etterlever den, ikke gjør oppgaven sin. Det er tungt å snu holdninger og handlinger i forhold til måten å arbeide på.

– Som sykepleier vet jeg noe om sykdom, men vi er ikke spesialister på folks liv. Når kommunene ønsker forsvarlighet og kvalitet i tjenestene må vi spørre oss hva er kvalitet og for hvem? Jeg er skuffet over kommunenes motstand, fordi saken er så god. Funksjonshemmede er en del av det ordinære livet, det må kommunene ta inn over seg.

Ser frem til evalueringen

Bollestad etterlyser en samlet oppmerksomhet fra kommuneadministrasjon og lokalpolitikere på hvordan det skal være å bo i kommunen, noe som handler om alle.

– Så får man få på bordet det som ikke fungerer, og gjøre noe med det, sier Bollestad med klar adresse til den følgeevalueringen som skal gjennomføres.

– Jeg ser frem til evalueringen. Så må funksjonshemmede og organisasjoner som vet hvordan det er å ha skoene på få komme til orde. Evalueringen må være reell, og vi må stole på den følgeevalueringen vi har bestilt.

Artikkelen er et redigert utdrag av en artikkel publisert i Magasinet Selvsagt nr. 12.