​I Aftenpostens kronikk om språk og funksjonshemmede «Kjerring, soper, neger og krøpling» utfordrer Ann-Kristin Krokan, politisk leder i magasinet Selvsagt, leserne til å reflektere mer over ord vi bruker når vi beskriver funksjonshemmede. Ord som «krøpling», «invalid», «vanfør» og «multihandicappet» gir assosiasjoner til noe negativt, ødelagt, ubrukelig og udugelig.

Språket kan brukes til å holde grupper nede, og til å skape eller opprettholde negative holdninger. Funksjonshemmede er blant dem som omtales som «svake grupper», og den vanligste benevnelsen på oss i dag er «bruker», uten noen tilføyelse om hva vi eventuelt er brukere av. Når politikere og tjenesteapparat benytter brukerbegrepet slik, er det stigmatiserende, det forsterker en stereotypi, og det skaper assosiasjoner til funksjonshemmede som passive mottakere av velferdsgoder.

I Uloba bruker vi språket aktivt i vår politiske kamp for likestilling. Språket er med på å forme vår oppfattelse av omgivelsene, og derfor er vi bevisste hvilke ord vi bruker om funksjonshemmede.

BPA

I det offentlige og i mediene står forkortelsen BPA dessverre for Brukerstyrt Personlig Assistanse. Uloba ønsker å understreke at funksjonshemmede er norske borgere – som folk flest – og ikke først og fremst brukere av en tjeneste. I Uloba står derfor B`en i BPA for borger. Ulobas BPA er altså Borgerstyrt Personlig Assistanse.

Personlig assistent

Personlig assistent er et yrke som Uloba bragte til Norge i 1991. I dag er hele 6000 personlige assistenter ansatt i Uloba. I tillegg finnes det personlige assistenter som er ansatt i kommunen eller hos andre tilretteleggere.
Selv om yrket hverken er nytt eller sjeldent, er det ikke så godt kjent hva det vil si å være personlig assistent. Noen tror feilaktig at å være personlig assistent vil si å arbeide i et omsorgsyrke eller i helsevesenet. Å arbeide som personlig assistent vil si at man arbeider i et serviceyrke.

Medlem

Alle som har et assistansebehov kan bli medlem i Uloba. Mange av Ulobas medlemmer har BPA, og er enten arbeidsleder for sine assistenter selv, eller har en fungerende arbeidsleder.

Arbeidsleder

For å bli arbeidsleder i Uloba må man gjennom omfattende arbeidslederopplæring. Arbeidsleder er assistentens nærmeste leder.

Fungerende arbeidsleder

Personer som ikke selv kan lede sin egen assistanseordning kan også ha BPA, eksempelvis barn og ungdom under 18 år og personer med kognitive funksjonsnedsettelser. Den eneste forskjellen er at disse trenger en fungerende arbeidsleder som kan ta arbeidslederrollen for seg.
En fungerende arbeidsleder er ofte en forelder eller annen nærstående. En fungerende arbeidsleder skal lede på vegne av og til beste for medlemmet. Omtrent halvparten av Ulobas personlige assistenter er ansatt i en ordning med fungerende arbeidsleder.