Kommunene må legge vekt på «om BPA vil gi personen mulighet til studier, arbeidsdeltakelse el., eller for øvrig må antas å kunne bidra vesentlig til brukerens livskvalitet,» står det i innledningen til det nye rundskrivet om BPA.
Vi bestemmer over assistansetimene
Rundskrivet er presiseringen av BPA-rettighetsfestingen som tok til å gjelde for et år siden, og Ulobas politiske leder Ann Kristin Krokan er glad for at intensjonen med BPA får så mye oppmerksomhet i rundskrivet.
– Rundskrivet peker også på retten vi har til å styre bruken av assistansetimene våre selv. Det er veldig bra! Vi har sett at mange kommuner har krevd at vi må bruke BPA-timene våre nøyaktig slik det er beskrevet i vedtaket vårt fra kommunen, og helt i utakt med BPAs intensjon, sier hun.
Positivt om BPA for funksjonshemmede over 67
Videre roser Ann Kristin Krokan rundskrivet for at det flere ganger bekrefter at man har den samme muligheten som før til å få BPA, selv om man ikke oppfylle rettighetskriteriene.
BPA er en rettighet for funksjonshemmede yngre enn 67 år med behov for minst 25 timer assistanse i uka. Men overfor andre funksjonshemmede med behov for assistanse har kommunen fremdeles den samme plikten til å vurdere om BPA passer for dem, hvis de ønsker det. Og den enkeltes ønsker skal tillegges stor vekt.
– Rundskrivets uttalelser om BPA for de som er eldre enn 67 år er svært positive, og går langt i å antyde at funksjonshemmede som har hatt BPA før fylte 67, også bør ha kunne ha det når aldersgrensen er passert, sier hun.
Mer positiv BPA-veiledning
Hun peker på flere punkter som er verdt å merke seg i rundskrivet:
- Det minner om muligheten til å bruke BPA-timene fleksibelt gjennom kalenderåret. Noen kommuner har begrenset denne retten, ved f.eks å kun åpnet for overføring av timer fra uke til uke.
- Det står at reising med BPA er tillatt, også om du reiser utenlands eller er borte lenge. Kravet er bare at du følger Arbeidsmiljøloven og tariffavtaler, og avklarer lengre reiser og utenlandsreiser med assistentenes arbeidsgiver. Hvis du skal være lenge utenlands, må du i tillegg avklare det med kommunen. Da kan det bl.a. være spørsmål om forsikring av assistentene.
- Hvis assistansebehovet ditt er mellom 25 og 32 timer i uka, kan ikke kommunen nekte deg BPA uten å bevise at dette blir vesentlig dyrere enn andre former for assistanse.
- I det hele tatt gir rundskrivet kommunen et strengt beviskrav for å kunne nekte noen BPA.
– Hvordan kan funksjonshemmede som har eller vil ha BPA, bruke det nye rundskrivet?
– Rundskrivet er for lite konkret til å være et godt redskap, både for kommunene og for oss. Vi trenger å få avklart en del ting. Men selv om det inneholder tolkningsmuligheter, er det et redskap, særlig sammen med BPA-håndboka som Helsedirektoratet ga ut i juni 2015, og Stortingsproposisjon 86L 2013-2014, som lå til grunn for rettighetsfestingen. Vi skal også fortsatt ha med oss de gamle rundskrivene, 1-20/2000 – Brukerstyrt personlig assistanse og I-15/2005 – Brukerstyrt personlig assistanse, som departementet sier at det nye rundskrivet bygger på.
Les rundskriv I-9/2015. (Lenken åpnes i ny fane.)
Les Opplæringshåndbok brukerstyrt personlig assistanse – BPA. (Lenken åpnes i ny fane.)
Les Stortingsproposisjon 86L (2013-2014). (Lenken åpnes i ny fane.)