Bent Høie skriver i sitt leserinnlegg:
«Prinsippet bak brukerstyrt personlig assistanse er at brukeren selv skal avgjøre når og på hvilken måte assistentene skal utføre sine oppgaver innenfor timerammen. Det innebærer at assistentene for eksempel kan benyttes ved reiser utenfor kommunen.»
Han skriver også at han aldri vil akseptere at kommuner nekter funksjonshemmede å krysse kommunegrensen med BPA. Flere kommuner har gjort slik reising vanskelig, ved å kreve søknad flere uker før en reise. De støtter seg til oppholdskommuneprinsippet, som innebærer at alle har krav på helse- og omsorgstjenester fra den kommunen de oppholder seg i.
Når man har Borgerstyrt personlig assistanse, vil det føre til tungvint byråkrati og frihetsbegrensning å følge dette prinsippet. Det er mer praktisk og mer opplagt å ta med seg de assistentene man allerede har i hjemkommunen, dit man reiser.
Forrige regjering støttet seg til troen på at kommunene ville tolke en lov om BPA-rettigheten til beste for oss funksjonshemmede, og ikke hindre oss for eksempel i å reise. De klare uttalelsene fra Bent Høie i dag gir oss forhåpninger om klarere presiseringer i lovteksten eller i forskrifter til loven. Det vil gi mindre rom for tolkning og forskjellsbehandling fra kommune til kommune.
Vi gleder oss til å se et godt forslag fra Bent Høie til hvordan BPA skal bli en rettighet for hver enkelt, og vi håper det blir flere grenser enn kommunegrensene vi skal kunne krysse som likeverdige samfunnsborgere.
– For meg handler BPA om å få hverdagen til å gå opp å være en ressurs for mine foreldre, slik de var for meg da jeg vokste opp, å være i jobb, å kunne ta oppgaven som folkevalgt på alvor. Kundeansvarlig Stig Morten Skjæran presenterte seg som yrkesaktiv, folkevalgt, festivalsjef og pappa og ga denne hverdagsbeskrivelsen til politikerne som gjestet Uloba mandag 17. mars.Venter forslaget til behandling Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget var invitert til Uloba for å høre våre innspill til rettighetsfestingen av BPA. Helse- og omsorgsministeren har varslet at regjeringens rettighetsforslag kommer til Stortinget i begynnelsen av mai. Da er det politikerne i helse- og omsorgskomiteen som skal behandle forslaget. I Drammen fikk de vite hva det innebærer å lede egen assistanse istedenfor at andre bestemmer over hverdagen vår. – Det handler om at ingen andre sitter i møter jeg ikke er med på og diskuterer mitt liv, sa kommunikasjonskonsulent Mari Liljenstrøm. Daglig leder Vibeke Marøy Melstrøm minnet om Ulobas visjon: en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer. – BPA er skapt i Independent Living-bevegelsen og er etablert og videreutviklet i Norge av målgruppa selv; funksjonshemmede med assistansebehov, forklarte hun videre.De viktigste kriteriene Politisk rådgiver i Uloba, Tove Linnea Brandvik, presenterte de viktigste kriteriene for en rettighetsfesting av BPA:Rettigheten må være i tråd med intensjonen med BPA. Assistansen skal følge personen og ikke være knyttet til bostedet.Med lovendringen må det følge en forskrift som sikrer at BPA blir likt definert overalt. Forskriften bør bygge på Norsk standard for BPA og de tidligere utformede BPA-rundskrivene. Les om Norsk standard for BPA Se Rundskriv I-20/2000 Se Rundskriv I-15/2005BPA-arbeidsledere må sikres opplæring, og assistene må sikres gode arbeidsvilkår.Behovet for BPA må vurderes ut fra livssituasjon og ikke bare timetall.BPA må gi bevegelsesfrihet.Hvis det må være en øvre aldersgrense for BPA, må vi i hvert fall kunne få BPA like lenge som vi forventes å være yrkesaktive.Den lovfestede retten til BPA må evalueres to år etter den trer i kraft.Velinformert komiteleder – Med dette møtet fikk vi slått fast de viktige prinsippene og samtidig anskueliggjort BPA i praksis, oppsummerer Ann Kristin Krokan. Hun leder Ulobas avdeling for politikk og informasjon og satt igjen med et godt inntrykk etter møtet med stortingskomiteen. – Jeg merker at komitéleder Kari Kjønnaas Kjos nå har BPA ordentlig under huden, og det er betryggende at hun har forstått intensjonen med BPA, sier hun.Flere artikler om rettighetsfesting av BPA Les våre BPA-innspill En liten revolusjon
Få norske bedrifter kjenner aktivitets- og rapporteringsplikten som pålegger alle offentlige virksomheter og virksomheter med mer enn 50 ansatte å jobbe målrettet og planmessig for å oppfylle loven om forbud mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, i forhold til å rekruttere dem aktivt inn i arbeidslivet. Dermed er vi like langt, eller kort. Fafo-rapporten om «inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet» som ble presentert i Oslo i går viser at 56 prosent av de spurte bedriftene ikke kjenner til aktivitets- og rapporteringsplikten. Fordelt etter privat og offentlig sektor viser det seg at hele 60 prosent av de private bedriftene ikke kjenner til plikten, mens tallet i det offentlige er 54 prosent. En svakhet ved Fafo-rapporten er at den ikke spør bedriftene som faktisk kjenner aktivitets- og rapporteringsplikten om de følger den opp i praksis. Da hjelper det lite at holdningene til funksjonshemmede i arbeid er i svak bedring. Forsker Inger Lise Skog Hansen i Fafo, sa under presentasjonen at det var gledelig at holdningene (les: skepsisen) til funksjonshemmede i arbeidslivet er avtagende. – Kun 19 prosent av arbeidsgiverne er enige i utsagnet om at funksjonshemmede har lavere arbeidskapasitet enn andre. Kun 13 prosent av de spurte bedriftene er enige i at funksjonshemmede i jobb øker risikoen for høyere sykefravær. Det er et interessant og gledelig funn, sa hun innledningsvis. – Undersøkelsen bidrar til å avlive myter om holdninger arbeidsgiverne har til funksjonshemmede. I vår undersøkelse er det ingen automatiske assosiasjoner til nedsatt arbeidsevne og sykefravær. Det tyder på at arbeidsgiverne tenker nytt om risikoen ved å ansette funksjonshemmede, sa Skog Hansen. Nei til kvotering Men positive holdninger reduserer ikke køen av arbeidsledige funksjonshemmede. Det er langt mellom liv og lære, til tross for at 58 prosent av de spurte i undersøkelsen har et mål om å ansette funksjonshemmede. Men arbeidsgiverne går helt i lås på spørsmålet om det kan være aktuelt å kvotere inn funksjonshemmede. Kun ti prosent er enige i at man kan ansette funksjonshemmede arbeidstakere ved ellers like kvalifikasjoner. – Det er ingen oppslutning om kvotering for å nå konkrete målsettinger, slo Skog Hansen fast. I Uloba derimot gjennomfører man konsekvent rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne under ellers like kvalifikasjoner. Her er godt over 60 prosent av de administrativt ansatte personer med en eller annen funksjonsnedsettelse. NAV ingen vei inn? NAV er heller ingen vei inn i arbeidslivet for funksjonshemmede. Her tar man hånd om unge med nedsatt funksjonsevne av psykisk karakter, som også sliter mede mangel på kvalifikasjoner, innrømmet tjenestedirektør Bjørn Gudbjørnsrud i Arbeids- og velferdsdirektoratet. – Tradisjonelle funksjonshemmede med høy utdanning og rullestol får ikke jobb gjennom NAV, og de som har mangel på utdannelse og kompetanse henvender seg ikke til oss, sa han. – NAV trenger dessuten markedskompetanse i forhold til å bli bedre til å formidle arbeidsgivere innrømmet han. Han pekte også på problemet med at ufaglærte jobber generelt er i fritt fall. – Arbeidsgiverne må etablere praksisplasser, de må se kompetansen, utfordre egne fordommer og så må de rett og slett våge å ansette, sa han.Virke ser rødt Det fikk leder for arbeidslivspolitikkavdelingen i Virke, Inger Lise Blyverket, til å se rødt: – Kravet om at det er arbeidsgiverne som må mobilisere, provoserer meg. Kun en prosent av norske virksomheter har mer enn femti ansatte. Den typiske virksomheten i Virke har ti til tolv ansatte, og de har garantert ingen HR-avdeling. Snakk til små virksomheter! Det er myndighetene som har ansvaret og støtteapparatet må fungere. NAV må bli bedre til å se også arbeidsgiverne som brukere. Støtteapparatet må fungere, tilskudddsordningene må forenkles og man må våge å bruke lønnstilskudd. Arbeidsgiverne trenger forutsigbarhet og de trenger tillit, i alle fall bedriftene som har døren på gløtt, sa Blyverket.
Bakgrunnen er en avtale med Buskerud fylkeskommune og Uloba. Fagansvarlige i IKT-avdelingen vil ha ansvaret for lærlingene, og jobber nå sammen med arbeidsgiverstøtte i Uloba med utformingen av opplegget rundt dem.
– Vi ser fram til at ordningen kommer i gang, regner med å kunne ta i mot de første lærlingene allerede i august i år. Det er viktig for oss å kunne være med i opplæring, og i tillegg håper jeg at vi kan tilføre mer enn ren IT-erfaring til lærlingene som kommer til oss, gjennom å være en inkluderende foregangsbedrift på både mangfold og universell utforming. sier daglig leder i Uloba, Vibeke Marøy Melstrøm.
Timer til avlastning og støttekontakt inkluderes i loven, og det betyr en betydelig utvidelse i forhold til fjorårets forslag fra den rødgrønne regjeringen. Istedenfor de 3.000 som i dag har BPA, antar regjeringen at den nye rettigheten vil omfatte cirka 14.000 personer, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Budskapet satte tonen for hele pressekonferansen som ble en hyggelig og gemyttlig frokost på Det norske Teatret i Oslo fredag morgen. – Vi har gått til valg på dette. Selvstendighet er viktig. Det handler om å være herre, eller her skal jeg vel helst si dame, i eget hus, sa statsminister Erna Solberg henvendt til Vibeke Marøy Melstrøm som fikk alle statsrådene til bords. Merkesak – Ambisjonen er at lovforslaget skal komme i god tid før sommeren, og jeg er glad for å kunne si at vi faktisk nå klarer det. Dette har vært en viktig merkesak for Regjeringen, sa statsminister Erna Solberg. Helse- og omsorgsdepartementet hadde invitert Uloba sammen med øvrige organisasjoner som Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for utviklingshemmede, JAG og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon til frokosten. Helse- og omsorgsminister Bent Høie sier til Uloba at da han hadde våknet i dag tidlig hadde han tenkt på vår alles Bente Skansgård, som bragte frigjøringsverktøyet BPA til Norge. – Når vi nå fremmer lovforslaget i begynnelsen av mai, får Stortinget mulighet til å få behandlet det før sommeren. Det bør ikke by på problemer, sier Høie. – Inkluderingen av timer til avlastning og samfunnsdeltakelse (støttekontakt) ved beregningen av BPA-timer, innebærer at brukerstyrt personlig assistanse blir det frihetsverktøyet det er ment å skulle være.. Et viktig utgangspunkt for loven er at oppgaver den enkelte kunne gjort selv, hvis man ikke hadde en funksjonsnedsettelse, kan også en assistent gjøre. Derfor er dette en flott dag, sa Bent Høie. Høie benyttet også anledningen til å takke Uloba og de øvrige organisasjonene som har kjempet for dette og holdt ut den lange ventetiden. – Det er dere som har gjort jobben, og den individuelle retten er viktig, sa Høie. Finansminister Siv Jensen lot også tall være tall i morgentimene i dag: – Jeg er glad for å få denne frihetsreformen på plass, og at dette knyttes mot livet og ikke mot helse. Rettighetsfesting er avgjørende for likebehandling. Vi har hørt nok festtaler om inkludering og arbeidsliv. Denne loven er viktig for å frigjøre ressursene, sa finansminister Siv Jensen. Historisk dag – I dag er en historisk dag på mange måter. Det vi er vitne til er en liten revolusjon, sier Vibeke Marøy Melstrøm. Som med-gründer og daglig leder i Uloba har hun kjempet kampen for rettighetsfesting i over 20 år. – Grepene regjeringen nå tar inkluderer samfunnsdeltagelse i loven, slik at vi kan være aktivt deltakende og bidra i samfunnet. Loven vil også sikre at funksjonshemmede barn kan bo hjemme i sin egen familie, i stedet for å måtte bo hele eller deler av tiden på en institusjon. Det er også et viktig poeng at det en assistent gjør for meg, er det jeg kunne ha gjort selv, hvis jeg ikke hadde en funksjonsnedsettelse. Borgerstyrt personlig assistanse er det eneste verktøyet som fungerer for å delta i samfunnet som borgere med plikter og rettigheter. Vi er faktisk de beste sannhetsvitnene på det, sa Vibeke Marøy Melstrøm til lydhøre statsråder. – Regjeringens forslag innebærer en annen måte å se på funksjonshemmede på. – Som aktive, deltagende og ressurssterke borgere, ikke som passive brukere. Derfor kaller jeg det revolusjonerende, sa Vibeke Marøy Melstrøm. – Jeg gjør ting hver dag som jeg ikke kan. Dette er et godt første skritt, konkluderte statsminister Erna Solberg før hun satte kursen mot Kongens bord.