Rådmannen vil ha kontroll på ressursbruken ved Brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Han lukker øynene for Østensjødommen fra Oslo Tingrett i 2004. (Vedlagt som word nederst i denne saken). Når rådmannen i Stavanger anbefaler at kommunen innfører fritt brukervalg for Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), foreslår han en ordning hvor Stavanger kommune hopper bukk over flere myndighetsføringer. Rådmannens anbefalinger er som nevnt i strid med gjeldende rettspraksis, og videre i strid med anbefalinger fra Sosialdepartementet i år 2000. Rådmannen handler også i strid med hva helseminister Bent Høie har fått nedfelt i Stortingsproposisjon 86 L, enstemmig vedtatt av Stortinget sist sommer. Ny runde Stavanger kommune lyste i juni 2014 ut konkurranse om parallelle rammeavtaler på Brukerstyrt personlig assistanse. Uloba reagerte på konkurransens form og innhold, med det resultat at kommunen stanset konkurransen. Nå har rådmannen rådført seg med flere andre kommuner, og har kommet tilbake med et anbefalt innhold til en tjenestekonsesjon han vil utlyse. Østensjødommen Rettsaken i Oslo Tingrett i 2004, handlet om følgende: Kari Normann var av Østensjø bydel i Oslo gitt 15 timer assistanse pr. uke. Kari Normann hadde Uloba som sin BPA- leverandør. På grunn av sykdom hadde Kari Normann vært ute av stand til å nyttiggjøre seg all assistanse. Antall timer assistanse, varierte derfor fra uke til uke. Etter bydelens oppfatning hadde ikke Kari Normann anledning til å overføre timer fra uker det ikke var ytet 15 timer bistand. Bydelen ville derfor ikke betale for den avtalte assistansen til Kari Normann. Oslo tingrett bemerket at ordningen med BPA blant annet skulle være et middel til å sikre en bedre ressursutnyttelse og fleksibilitet. Retten påpekte at hele ordningen nettopp er bygget på den forutsetning at det er brukeren selv som skal styre og organisere assistansen ut fra sitt behov. Retten anså derfor at det angitte timetall per uker bare er ment å angi rammen for det aktuelle år. I rettsboken heter det: «brukeren har anledning til å ha et skjevforbruk av assistansetimer så lenge ikke totalrammen for det aktuelle år overskrides.» Og videre: «Etter rettens syn vil det stride mot lovens formål om brukerne skulle være avskåret fra å kunne ha et skjevforbruk av de assistansetimer som er innvilget.» Tingretten oppsummerte i dommen at Oslo kommune hadde tapt saken fullstendig.Oslo kommune anket aldri dommen. Ingen andre kommuner har utfordret Østensjødommen, som er den eneste innenfor sakskomplekset om BPA. Ser bort fra rundskriv Rådmannen føler heller ikke at han må følge anbefalinger fra Sosialdepartementet: «Rådmannen ser behov for å stille krav om at BPA- leverandørene dokumenterer hvilke rutiner de har for opplæring, veiledning og oppfølging av assistentene, samt hvilke krav som blir stilt til kvalifikasjoner og personlig egnethet ved ansettelse av assistenter.» Rådmannens anbefalinger er her i strid med rundskriv fra 1. juni 2000 Sosialdepartementets Rundskriv I-20/2000 til lov om sosiale tjenester Brukerstyrt personlig assistanse. I rundskrivet heter det/ sitat: «Innen de timerammer som kommunens vedtak om praktisk bistand angir, kan brukeren i prinsippet styre hvem han/hun vil ha som hjelper(e), hva assistenten(e) skal gjøre, hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis. Brukerstyringen vil være et middel til å bidra til bedre ressursutnyttelse, fleksibilitet og kvalitetssikring. Målet erMarkeringsstiler å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming.» Rådmannens anbefalinger er også i strid med Stortingsproposisjonens (86L) punkt 1.2, som er sammenfallende med rundskrivet fra 2000. Helsehjelp? Rådmannen skriver videre «at i stedet for å kreve at leverandør har helsefaglig nøkkelpersonell, som kan forstås som at leverandør må ha ansatt helsepersonell, vil rådmannen stille krav om at leverandør har tilgang på helsefaglig assistanse. Rådmannen presiserer at dette ikke innebærer at assistentene i BPA- ordningen skal yte helsehjelp. Helsehjelp ligger normalt utenfor BPA- ordningen, men det kan dukke opp spørsmål om helsefaglige problemstillinger som assistentene har behov for å drøfte med et helsepersonell.» Uloba vil presisere at BPA ikke er helsehjelp. I Stortingsproposisjonen av juni 2014 -Prop 86 L under punktet 6.3.3 heter det: «Departementet vil imidlertid understreke at det kan ha gode grunner for seg at kommunene, som i dag, legger enkle helsetjenester inn i BPA-ordningen dersom kommunen vurderer det som forsvarlig og hensiktsmessig. En god rettesnor kan være at det folk til vanlig gjør selv bør også en assistent kunne gjøre.» Om en funksjonshemmet føler seg syk eller trenger helsehjelp, skal man oppsøke lege eller legevakt. Slike tilfeller ligger utenfor assistentens kompetanse. Note Uloba innførte BPA- ordningen til Norge. De siste 20 årene har vi arbeidet politisk med å forbedre BPA- ordningene. Uloba er i dag leverandør av BPA i 140 norske kommuner. Derfor reagerer Uloba på at Stavanger nå forsøker å utvanne BPA- ordningen. Enkelte av rådmannens anbefalinger er ikke BPA og i konflikt med myndighetens føringer. Ann Kristin Krokan Politisk leder i Uloba, Independent Living Norge. Østensjødommen.doc