Kristiansand har aldri vært noen foregangskommune når det gjelder bruk av BPA for å sikre funksjonshemmedes deltakelse i samfunnet. Kommunen har ikke åpnet for fritt brukervalg, og de som søker om å få BPA i kommunal regi opplever en administrasjon som i stor grad ser ut til å ønske å tildele tradisjonelle hjemmetjenester heller enn å gi funksjonshemmede innbyggere reell frihet.
Geir Jonny Småge, rådgiver i Uloba, oppsummerer situasjonen i Kristiansand på følgende måte:
– Argumentasjonen kommunen bruker er, den samme som vi kjenner fra enkelte andre kommuner; Det er «urettferdig» om noen får et bedre kommunalt tilbud enn andre, og det eneste riktige blir derfor å gi samtlige et like dårlig tilbud, uavhengig av individuelle behov.
Avspist med små BPA-vedtak
I Kristiansand har færre enn halvparten av de som har søkt om BPA fått det, og tilbakemeldinger tyder på at vedtakene som har blitt gitt i hovedsak er mindre enn det behovet tilsier.
– Det virker som kommunen behandler BPA-søknader litt tilfeldig, sier Småge.
– Noen av vedtakene framstår som direkte merkelige, og vi har fått høre om folk som har fått ekstremt detaljerte vedtak hvor for eksempel dusjing er spesifisert til en halv time annen hver uke. Det er vel litt i minste laget, selv for kommunalt ansatte, sier han tørt.
Driftsmidler er heller ikke en del av BPA-vedtakene i Kristiansand. Dette betyr at du som BPA-arbeidsleder må dekke alle assistanserelaterte utgifter utover assistentens lønn av egen lomme. Resultatet er at mange ikke tar seg råd til å bruke assistansen sin slik intensjonen tilsier.
Et spørsmål om økonomi og «faglig skjønn»
Vidar Kleppe (Demokratene) har ved flere anledninger tatt opp BPA-situasjonen i Kristiansand med utgangspunkt i tilbakemeldinger han har fått fra innbyggere om at ordningen ikke fungerer etter intensjonen. Derfor ba han for en stund siden bystyret ved ordfører Harald Furre om å ta et snarlig initiativ til å rydde opp i BPA-ordningen i kommunen.
Svaret fra ordføreren var da at han var «uenig med Kleppe i at det trengs å ‘ryddes opp’», med bakgrunn i at det er rom for faglig skjønn og at kommunens praksis på tildeling av tjenester må ta hensyn til kommunens samlede ressurser.
– Vi tolker dette svaret som at politikerne i bystyret i Kristiansand i liten grad ønsker å utfordre sin egen administrasjon på hvorvidt administrasjonens håndheving av BPA-regelverket skjer i tråd med intensjonen i lovverket, og at de stiller seg bak administrasjonens praksis, sier Småge.
Trøblete kommunesammenslåing
En av de tingene som også fikk oppmerksomhet på møtet, var den forestående kommunesammenslåingen mellom Kristiansand, Søgne og Songdalen.
Søgne kommune praktiserer fritt brukervalg, og har åpnet for private BPA-tilbydere, mens Kristiansand og Songdalen ikke har det. Innbyggere i Søgne er naturlig nok bekymret for om de kommer til å miste tilbudet de har i dag som en del av sammenslåingsprosessen, mens funksjonshemmede i de andre kommunene håper på at kommuneadministrasjonenes rettferdighetssans kanskje betyr at de blir «oppgradert» til reell BPA med fritt brukervalg, heller enn at innbyggerne i Søgne blir «nedgradert».
– Det er jo lov å håpe, som en av de fremmøtte sa.
Opposisjonen følger opp
Kristiansand er en høyrestyrt kommune, og det må nok oppleves som litt ugreit for regjeringen at «deres egne» er så lite flinke til å følge opp en av regjeringens fanesaker som her. Samtidig forsikret fremmøtte opposisjonspolitikere at de ville ta saken videre i egnede fora, noe representantene for funksjonshemmedes organisasjoner i Kristiansand nok vil holde dem ansvarlige for å følge opp.
– I Fredrikstad, som hadde en lignende holdning til BPA som Kristiansand, har funksjonshemmedes organisasjoner ene og alene æren for at kommunen til slutt endte opp med en BPA-ordning som var til å leve med, etter mange omkamper. Det viser at det nytter å protestere, og jeg ser ikke bort fra at protestene i Kristiansand vil bli vel så høylytte som i Fredrikstad, avslutter Småge.