Anneth Nielsen ble mamma til Sebastian for 16 år siden. Sebastian er født med ryggmargsbrokk og vannhode.
– Kommunen var tidlig ute med å tilby oss plass på avlastningsbolig, forteller mamma Anneth Nielsen.
Hennes inntrykk er at kommunene ofte gjør dette, å tilby foreldre avlastning utenfor hjemmet. For hennne og familien føltes det unaturlig.
– For meg er familien flokken min, og vi hører sammen. BPA har gjort det mulig for oss å leve sammen som familie.
Riktig informasjon
– Kommunen informerte oss aldri om BPA, forteller Anneth Nielsen.
Hun hadde tidligere jobbet på Sunnaas sykehus, og der hadde hun sett mennesker med BPA før hun fikk Sebastian.
– Det å vite om BPA og hva det betyr for mennesker med assistansebehov var viktig. Kommunen gav tilbud om avlastning, og hadde ikke vi visst om alternativet selv hadde vi ikke hatt valgmuligheten, forteller hun.
Og denne valgmuligheten er viktig for Anneth Nielsen. Hun jobber i dag som BPA-konsulent hos Uloba. Hun har et brennende ønske om at flere familier skal vite om hva BPA kan bety, slik at de skal ha reelle valgmuligheter.
– BPA gir mulighet for at familier skal leve helt vanlige liv. Det er vanlig at foreldrene kan være i jobb. Det er vanlig at en 16-åring kan ta med lillebror på skitur, forteller hun engasjert.
Behov for avlastning
Behovet for avlastning blir mindre når man bruker BPA. Når barnet blir ivaretatt , utløser det en frihet for hele familien.
– Jeg vil være yrkesaktiv. Det å ha assistent på morgenen gjør at jeg kan dra på jobb hver dag, forteller Anneth Nielsen.
Det at Sebastian Nielsen har BPA gjør ham hel. En hel sønn, en hel storebror, og en hel ungdom. Og når Sebastian er hel, så fungerer familien som en helt vanlig familie.
– BPA som likestillingsverktøy gjør at han kan være et likestilt familiemedlem. Han skal på x-games i vinterferien, med assistentene sine. Som en helt vanlig 16-åring. For det er jo Sebastian er: en helt vanlig 16-åring», sier Anneth Nielsen.
Helt menneske
BPA er et likestillingsverktøy.
– Familiemedlemmet som har et assistansebehov må anerkjennes. Anerkjennes som menneske, sønn, storebror og ungdom, slår Anneth Nielsen fast.
Sønnen Sebastian skal løsrive seg. Det er helt naturlig. Like naturlig er det at han trenger assistenter for å ha muligheten til denne løsrivelsen.
Den aktive ungdommen går på restaurant- og matfag på videregående. Han drømmer om å vil kokk, enten på Stena Line eller i militæret.
– Det som er flott med å ha en spirende kokk i huset, er all den deilige maten han disker opp med til helgene, ler Anneth Nielsen.
– Fredagspizzaen er blitt hans ansvarsoppgave.