Last ned rapporten i sin helhet her (link).
BPA skulle gi oss et aktivt og selvstendig liv. Det skulle bidra til at vi nådde målene i livet vårt. Derfor ville regjeringen rettighetsfeste BPA.
Slik står det til, tre år etter at rettighetsfestingen tok til å gjelde:
- 13 prosent av Ulobas medlemmer har fått redusert timetallet sitt.
- Bare 220 flere funksjonshemmede hadde BPA i fjor enn i 2015.
- Mange kommuner gir BPA bare til basisbehov.
- Mange kommuner bryter med prinsippet om at vi selv skal bestemme hvem som skal assistere oss, hva vi skal assisteres med og når og hvor vi skal ha assistanse.
Eksemplene er mange
Vår BPA-rapport «Mitt liv – mitt ansvar» viser dette og presenterer mange eksempler på hvor lite frihetsfremmende BPA har vært.
Les om funksjonshemmede foreldre som kommunen mener skal assisteres av barna sine.
Les om funksjonshemmet ungdom som må gi opp studiene på grunn av for få assistansetimer.
Les om legen som mente BPA var luksus og nektet å skrive ut legeattest til BPA-søknad.
BPA må ut av helselovgivningen
«Mitt liv – mitt ansvar» konkluderer med at BPA må ut av helselovgivningen. Det er også vår beskjed til politikerne som nå har fått rapporten. Gjennom de tilleggslovene, kravene og standardene som er knyttet til helse- og omsorgstjenesteloven, fratas funksjonshemmede ansvaret for sitt liv og sine egne assistanseordninger.
Signér oppropet vårt om at BPA må ut av helselovgivningen.
Helselovverket inneholder kontroll av og krav til kvalitet, rapportering og forsvarlighet. Det passer ikke sammen med Stortingets ønske om frihet og likestilling for funksjonshemmede.
Les rapporten, og støtt opp om kravet vårt om en BPA som gir likestilling.
Her finner du en kortversjon av rapporten.
Les generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm i Uloba – Independent Living Norge sitt debattinnlegg «Derfor må BPA ut av helselovgivningen» på Uloba.no (lenke)
og blogginnlegget «Frihetsnøkkel i vranglås» på Velferd.no (ekstern lenke).