For å ta det enkleste først. Ny universitets- og høyskolelov i 2021 må sikre lik rett til utdanning for funksjonshemmede. Den gjeldende loven har en setning om lik rett til utdanning, men et helt avsnitt med forbehold. Slik kan det ikke være, sju år etter Stortinget ratifiserte FN konvensjonen om likestilling for funksjonshemmede og 44 år etter at funksjonshemmedes rett til full integrering ble tatt inn i Grunnskoleloven.
Mange funksjonshemmede er avhengig av bistand for å klare å studere. Vi er gitt rett til personlig assistanse i hverdagen, og mulighet til funksjonsassistanse hvis vi er så heldige at vi har fått en jobb. Men assistansen som kommunene bidrar med gjelder som hovedregel ikke mens vi tar utdanning. Det fører til at unge funksjonshemmede får assistanse til å sitte hjemme, fordi assistansen uteblir på studiestedet.
Trygdekontoret, og senere Aetat, har hatt støtteordninger som har gjort det mulig for funksjonshemmede å ta en høyere utdanning. Den gamle attføringsstønaden hadde en ramme som gjorde det mulig å ta en høyere utdanning mens man mottok stønad.
I 2006 la Aetat/Nav om til arbeidsavklaringspenger som har stramme regler og kort stønadsperiode. Som resultat har andelen uføre under 40 år økt med 54 prosent fra 2011 til 2020.
Ulobas årlige tilstandskartlegging (lenke), som ble lansert 2. oktober, viser at unge voksne funksjonshemmede kjenner på utenforskapet. 18-39-åringene som deltok i undersøkelsen har relativt lavt utdanningsnivå. De viktigste grunnene er vist til over: Trygdesystemet inviterer til utenforskap, og nødvendig og rettighetsfestet assistanse gis med så mange forbehold at mange aldri får muligheten til et reelt og tilstrekkelig utdanningsløp.
Og utenforskapet fortsetter inn i voksenlivet. Bare 43% funksjonshemmede er i jobb, mot 74% for hele befolkningen.
Vi vet at funksjonshemmede med høyere utdanning i større grad er i arbeid sammenlignet med funksjonshemmede uten høyere utdanning. Funksjonshemmede studenter har også rett på individuell tilpasning – i teorien. I realiteten er dette en rettighet som ofte brytes og sjelden håndheves. Unge funksjonshemmede møter ofte barrierer når de skal fullføre skolen eller begynne på høyere utdanning. Overgangene mellom faser i livet skaper nye utfordringer, og papirmølla er overveldende.
Det er fysiske barrierer som stenger ute funksjonshemmede. Det er pedagogiske barrierer som mangel på hjelpemidler, tilgjengelig læremateriell, eller tilrettelegging. Det er digitale barrierer som gjør det vanskelig å følge undervisningen. Som funksjonshemmet student er det også vanskelig å finne tilrettelagt bolig, og transport er også en utfordring. Selv sto jeg i boligkø i to år for å få en universelt utformet leilighet.
Universell utforming av skolebygg, bedre tilrettelegging, mer fleksible ordninger mht studielån og andre støtteordninger, og styrking av assistanseordningene vil gjøre det mulig for flere å ta utdanning, gi livskvalitet og gi flere tilgang til jobb. Det er på høy tid at rettigheter lovfestes – ikke med alle mulige forbehold, men med tydelige forpliktelser som kan sikre at unge får utdanninger de trenger.
Fordi kunnskap til få gir makt, mens kunnskap til alle gir frihet.
Dette debattinnlegget ble først publisert på Khrono.no, med tittelen «Diskriminering i høyere utdanning» (lenke).