Kommunene saksbehandler søknader om borgerstyrt personlig assistanse (BPA). Svært ofte innvilger kommunen færre BPA-timer enn det som er oppført i søknaden. Rene avslag og er også vanlig. En rekke kommuner krever i tillegg å kontrollere livene til funksjonshemmede med BPA. Dette kommer fram i Ulobas erfaringsrapport om BPA (lenke).
Omgjøring er dagligdags
Hvis klage til kommunen ikke fører til enighet skal Fylkesmannen vurdere søknaden og kommunens saksbehandling. Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen, har gått gjennom den nasjonale statistikken om fylkesmennenes klagebehandling. I 2015 omgjorde fylkesmennene 46 prosent av de kommunale BPA-vedtakene som de vurderte. I 2016 var tilsvarende tall 41 prosent. Ombudet har karakterisert tallene fra 2015 og 2016 som «skyhøye».
– Utenfra-blikket inn på norske kommuner forteller oss at de klarer ikke å håndtere BPA-ordningen slik de skal, konkluderte Anne-Lise Kristensen under lanseringen av erfaringsrapporten «Mitt liv – mitt ansvar».
Kristensen viste til at det er ingen andre rettighetsområder hvor det er så vanlig at Fylkesmennene må gi en kommune beskjed om at den har håndtert en søknad på feil måte.
I klemme
Erfaringsrapporten «Mitt liv – mitt ansvar» viser hvorfor det er vanskelig for kommunene å håndtere BPA: «Motsetningene som oppstår mellom intensjonen med rettighetsfestingen [av BPA] på den ene siden, og plasseringen [av BPA] i helse- og omsorgslovgivingen på den andre, gjør at BPA kommer i klemme. Det samme gjør kommunenes saksbehandlere, som skal støtte seg på to sett lovverk som står mot hverandre. Konsekvensen av dette er at BPA vannes ut og blir mer og mer lik ordinære pleie- og omsorgstjenester» (side 11).
Les mer i innlegget «Derfor må BPA ut av helselovgivningen» (lenke).
Her finner du statistikken fra fylkesmennene som Pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen viser til (lenke):