Reiseforbud, studiehverdag uten assistansemuligheter, BPA-avslag for småbarnsforeldre – dette er nå-situasjonen som det regjeringsoppnevnte BPA-utvalget må finne løsninger på når de møtes til høsten.
På seminaret under Independent Living-festivalen var temaet frihet, men selvsagt var det ufriheten vi måtte belyse.
Studietid med assistansemangel
– Alt vi ønsker er å leve våre liv ut fra det vi ønsker, ikke ut fra hva kommune eller stat mener er «tilstrekkelig nok». For hva er målet? Er det at jeg skal leve et godt og verdig liv, eller er det at jeg skal være et mattestykke som skal gå opp i et kommunalt eller statlig budsjett, spurte Karina Harkestad.
Hun hadde skildret to problemsituasjoner fra studietiden:
På psykologistudiet var det vanlig og anbefalt å ta en utvekslingsperiode. Karina Harkestad søkte og fikk innvilget studieplass på Berkeley i USA, men ble nektet å ta med BPA-assistenter dit.
BPA skal i dag heller ikke brukes på studiestedet, og funksjonsassistanse fra Nav er bare for funksjonshemmede i arbeid. Da hun i tillegg hadde større assistansebehov enn det Navs mentorordning var ment å dekke, opplevde Karina Harkestad å falle mellom to stoler.
Å være pappa som trøster og leker
Småbarnspappa Tore Græsdal, som vi har skrevet om tidligere, ble først nektet BPA til å utøve papparollen.
– Fulltidsjobb og småbarns pappa er tøft nok for funksjonsfriske, og for meg ble det for mye. Jeg ble 50 prosent sykmeldt i lengre tid mens klagesaken lå hos bydelen, og etter avslaget hadde jeg ikke annet valg enn å brette ut privatlivet mitt over to sider i Aftenposten, sa han.
Pasientombudet ble koblet inn og fylkesmannen fikk etterhvert behandlet saken, og jubelen gikk i taket når de ga meg medhold!
Bydelen hadde argumentert med at barnepass ikke var omfattet av BPA-ordningen.
– Jeg hadde ikke søkt om hjelp til barnepass. Jeg ville bare være pappa og ha hjelp til å være det. Og jeg ønsket å være pappa på en sånn måte at Elisa kunne forlate hjemmet slik som andre ektefeller kan. Jeg ville gjøre pappating som å skifte bleie, dulle, gå tur, tørke opp søl, trøste, leke, svare på hvorfor himmelen er blå og senere gi råd når noen er ekkel i skolegården.
Les artikkelen «Pappa seiret i BPA-feide».
Vi må mase på politikerne
Politikerne som holdt innlegg, viste stor forståelse for fortvilelsen de fikk høre om, og fremhevet sine forslag til løsninger.
Karin Andersen fra SV etterlyste menneskerettighetseksperter i det varslede utvalget som skal utrede BPA på som likestillingsverktøy.
Kari Henriksen fra Arbeiderpartiet støttet henne i ønsket om å gi funksjonshemmede selv større plass i utvalget.
Geir Jørgen Bekkevold fra Kristelig Folkeparti viste til punktene om BPA i regjeringserklæringen, deriblant å definere BPA som et likestillingsverktøy og fjerne aldersgrensen.
Mye av dette vil ta tid, ikke minst arbeidet med en offentlig utredning, og i mellomtiden er det på kommunalt nivå vi må utkjempe mye av frihetskampen. Der fikk seminardeltakerne inspirasjon fra Uloba-rådgivere som har lykkes i politisk arbeid sammen med andre organisasjoner:
Likeverdsalliansen i Fredrikstad har fått lokalpolitikernes øyne opp for hva BPA skal være. Det samme har funksjonshemmedes organisasjoner i Kristiansand, som nå opplever å bli kontaktet av politikerne istedenfor å måtte banke på hos politikerne.
Les artikkelen «Misforstått rettferdighet i Kristiansand».
I september er det kommunevalg. Som Ulobas rådgivere påpekte, må vi utnytte valgkampen godt og sette funksjonshemmedes likestilling på dagsorden. Men hvordan kan hver enkelt drive politisk påvirkningsarbeid? Les vår begynnerguide om politisk påvirkningsarbeid.