– Denne dommen binder Hannah Lunden til hjemmet, siden hun må bruke hjemmetjenester istedenfor BPA. Hun kan ikke dra på studietur, ferie eller fest som varer til etter 11 om kvelden, sier generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm i Uloba – Independent Living Norge SA.
– Siden BPA ligger i helselovgivningen og forvaltes som en helse- og omsorgstjeneste, er ikke denne dommen uventet.
Vibeke Marøy Melstrøm sier at dommen tydeliggjør hvor viktig det er at BPA flyttes ut av helselovgivningen.
– Først da kan BPA bli det reelle likestillingsverktøyet det er ment å være, og et verktøy som gjør at Hannah og alle andre funksjonshemmede får de samme mulighetene som andre til å leve slik vi vil.
Rett til å overleve, men ikke til å leve
Ulobas generalsekretær fortsetter:
– På NRK sa ordføreren i Hannah Lundens hjemkommune Gjerstad at denne saken ikke handler om økonomi, og at hun støtter seg på sine fagfolk. Hvorfor kan ikke Hannah Lunden da få BPA på natta? Det kan neppe være slik at fagfolkene og dommeren mener at BPA på natt vil være skadelig eller uforsvarlig for Hannah Lunden.
– For oss blir det bare enda mer synlig hvordan BPA som likestillingsverktøy ikke fungerer. Det gir en rett til å overleve, men ikke til å leve, sier Hannah Lundens far Harald.
– Man må sykeliggjøres for å få tildelt BPA. Man får ikke BPA til den friheten det er tenkt å skulle gi.
Tilbud om hjemmetjenester
Uenigheten i denne saken gjelder omfanget av tildelte timer til BPA og om Hannah Lundens behov for bistand på natten skal inngå i ordningen. Kommunen mener hjelpebehovet om natten er punktvis (ikke kontinuerlig), og har tilbudt at hjemmesykepleien bistår henne på natt etter behov.
Retten støtter dette synet, og viser til at retten til Borgerstyrt personlig assistanse, ikke omfatter nattjenester med mindre brukerens behov er kontinuerlig.
I dommen heter det videre at retten skal vise noe tilbakeholdenhet med å overprøve den helsefaglige vurderingen som forvaltningen bygger på når det tas stilling til om brukerens behov må anses som kontinuerlig.
Får ikke sikret selvstendig liv
Retten tar også utgangspunkt i at lovgiver har ment at rettighetsfesting av BPA skal bidra til å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand skal nå målene i sitt liv. Lovgiver har her ikke benyttet uttrykket «sikre».
Retten vurderer også at det er liten grunn til å skille ut de enkle helsetjenester som assistenter utfører på dagtid når det skal vurderes om en bruker har et kontinuerlig behov for nattjenester. Hverken ressurs- eller forsvarlighetshensyn tilsier dette.
Retten finner ikke at Fylkesmannen har tolket og anvendt unntaksregelen i pasient- og brukerrettighetslovens paragraf 2-1 d annet ledd feil når vedtaket bygger på at Lundens behov ikke kan anses å være et kontinuerlig behov for tjenester på natt.
Hannah Lunden frikjennes fra ansvaret for sakskostnader, slik at hver part bærer egne saksomkostninger.
Første rettssak om BPA-timetall
Hannah Lunden har som den første i Norge saksøkt staten for å få innvilget tilstrekkelig antall timer BPA for å kunne leve et fritt og aktivt liv. For henne innebærer det også assistanse på natt, noe Gjerstad kommune har nektet henne. I stedet beskriver kommunen hennes assistansebehov på natt som punktvis, og har tilbudt hjemmetjeneste for å dekke det.
5. februar startet rettssaken i Aust-Agder Tingrett i Arendal. Les hvordan Hannah Lunden avsluttet sin forklaring i retten.
Hør Hannah Lunden forklare hvorfor hun saksøkte staten: