Konvensjonen skal sikre at funksjonshemmede faktisk får oppfylt de grunnleggende menneskerettighetene som gjelder alle. FN-konvensjonen for funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) konkretiserer hva hver menneskerettighet innebærer om den skal bli reell for alle.
Vi har manglet reelle menneskerettigheter
Konvensjonen viser hvor lite reelle menneskerettighetene har vært for funksjonshemmede opp gjennom tidene. Det hjelper lite å ha rett til frihet, selvstendighet og privatliv hvis du er plassert i institusjon eller bofellesskap. Like lite hjelper det om du har et assistansebehov som blir styrt av kommunenes budsjetter og turnusordninger.
Tilsvarende hjelper det lite å ha ytringsfrihet dersom du ikke får informasjon gjennom teksting, tegnspråk eller punktskrift, slik at du faktisk ikke kan delta i det offentlige ordskiftet fordi du ikke aner hva som diskuteres.
Vi skal kunne delta i samfunnet
Et av de mest positive bidragene i konvensjonen er at den slår fast kravet om tilrettelegging slik at funksjonshemmede kan delta i samfunnet. FN-konvensjonen (CRPD) skal bidra til å gjøre funksjonshemmede til fullverdige samfunnsborgere. Dessverre må FN-konvensjonen vike for norsk lov, hvor flere lover fortsatt er i strid med bestemmelsene i FN-konvensjonen for funksjonshemmedes menneskerettigheter.
FN-konvensjonen for funksjonshemmedes menneskerettigheter ble vedtatt i 2006, og trådte i kraft i 2008. Norge sluttet seg til CRPD i 2013, fordi man ville harmonisere norsk lovverk slik at den var i tråd med FN-konvensjonen. Likevel mener sivilsamfunnet, blant annet en rekke av organisasjonene som ivaretar funksjonshemmede, at norsk lovverk fortsatt strider mot bestemmelsene i FN-konvensjonen. Norge leverte sin første rapport om hvordan vi leverer på CRPD i 2015, men rapporten er ennå ikke behandlet i FN.
Norge ratifiserte FN-kovensjonen i 2013, men har ikke akseptert å gi funksjonshemmede individuell klagerett på det som oppfattes som brudd på konvensjonens bestemmelser.