I 2009 fikk vi funksjonshemmede vår egen antidiskrimineringslov, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Den ble i 2018 erstattet med likestillings- og diskrimineringsloven. Den forbyr diskriminering på grunn av funksjosnedsettelse, kjønn, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og dessuten graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, eller kombinasjoner av disse grunnlagene.
Det er fremdeles slik at funksjonshemmede diskrimineres på de fleste områder og ikke har de samme mulighetene som andre.
Diskriminering av funksjonshemmede skjer på mange samfunnsarenaer
Diskriminering handler om utestenging og usaklig forskjellsbehandling, og vi ser det i skole, barnehage og høyere utdanning, i kollektivtransporten, på boligmarkedet, arbeidsmarkedet, på utesteder, i kulturlivet og når det gjelder tilgang til informasjon. Vi ser det også i demokratiske prosesser som valgdeltakelse og utøvelse av politiske verv.
Les likestillings- og diskrimineringsloven.
Se Stopp diskrimineringens nettside om likestillings- og diskrimineringsloven.
I Norge finnes det også mange eksempler på hatkriminalitet mot funksjonshemmede. Stopp Diskrimineringen skriver på sine nettsider at «hatkriminalitet mot funksjonshemmede er skjult i all sin synlighet».
Les Stopp Diskrimineringens side om hatkriminalitet.
Arbeidslivspolitikk
I loven er det lagt inn en aktivitetsplikt for arbeidsgivere til aktivt å fremme likestilling og hindre diskriminering av funksjonshemmede arbeidstakere. Likevel ser vi at 90 000 funksjonshemmede som er kvalifiserte, og som ønsker å komme i arbeid, i dag står utenfor arbeidsmarkedet, til tross for politiske intensjoner om økt sysselsetting.
Arbeidsgiveres aktivitetsplikt
I likestillings- og diskrimineringsloven står det at arbeidsgivere ikke bare skal jobbe for å hindre diskriminering. En arbeidsgiver skal i tillegg bidra aktivt til rekruttering av funksjonshemmede. Loven kaller dette for aktivitetsplikten.
Om aktivitetsplikten skriver LDO:
Et lovforbud er ikke nok til å hindre diskriminering. For å sikre alle arbeidstakere og arbeidssøkere like muligheter er det i tillegg behov for aktive og målrettede tiltak for å fremme likestilling. Derfor er alle arbeidsgivere pålagt en aktivitetsplikt.
Denne plikten innebærer å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.