Se for deg en tilværelse uten mulighet til å holde på med fritidsaktiviteter eller oppholde deg utendørs. Du får bare dusje og vaske håret en gang i uka, og du kan vaske gulvet og rengjøre badet hver tredje uke. Og du er praktisk talt isolert. Spør du hva lovhjemmelen for denne frihetsberøvelsen er, blir myndighetene svar skyldig. Denne tilværelsen har mange funksjonshemmede i Norge i dag. BPA, som står for borgerstyrt eller brukerstyrt personlig assistanse, skulle etter intensjonen gi oss funksjonshemmede frihet. Med BPA skal vi selv kunne bestemme over livet vårt, ved at assistenter som vi selv har valgt, gjør det vi vil at de skal gjøre.Bedre hygiene i fengslene?? Men mange kommuner har egne standarder for praktisk bistand og BPA som gir dårligere forhold for funksjonshemmede enn for innsatte i norske fengsler. Vi har brukt Trondheim kommune som eksempel, men finner igjen begrensningene hos en rekke andre kommuner: Alle deler av et fengsel skal til enhver tid være ordentlig vedlikeholdt og rengjort, ifølge europeiske fengselsregler. Innsatte skal kunne bade eller dusje helst daglig, men minst to ganger ukentlig. Trondheim kommune mener det er nok at vask av gulv og toalett/håndvask hos funksjonshemmede utføres hver 3. uke, mens vask av kjøleskap og /eller komfyr/mikrobølgeovn er tilstrekkelig 4 ganger pr. år. Sengetøyskift hver 3. uke og klesvask en gang pr. uke. Det er nok med dusj og hårvask minimum én gang pr. uke. Mer utadvendt liv i fengs?lene Når vi kommer til fritid, blir forskjellene enda tydeligere. Fengselsinnsatte skal ha mulighet til fysisk aktivitet og kulturell virksomhet. Fengslene har plikt til å tilrettelegge fritidsaktiviteter tilpasset innsattes behov, med formål å unngå isolasjon og skadevirkninger av dette. De innsatte bør gis anledning til å drive gymnastikk og idrett i fritiden, og fengselet skal legge til rette for forskjellige typer hobbyvirksomhet. Alle innsatte skal ha et aktivitetsprogram og anledning til å tilbringe så mye tid utenfor cellen som nødvendig for å få tilstrekkelig menneskelig og sosial samhandling. Innsatte skal ha et tilbud på dagtid i form av arbeid eller opplæring, for å ha en? normal arbeidsdag og samvær med andre. Opphold i friluft er også viktig for fangene, så innsatte som ellers oppholder seg innendørs hele dagen, skal hver dag ha anledning til å o?ppholde seg utendørs minst én time. Lufteturer utendørs er ikke nevnt i Trondheims BPA-standard, og den b??erører ikke fritid med ett ord. I den gamle standarden heter det om utmåling av timer til fritid at «søknad sendes Kulturenheten ved Tilrettelagt fritid for vurdering. Se egen rutine.»Isolasjonsskader? Det har vært mye snakk om isolasjonsskader denne våren, knyttet til straffedømte i fengsel. I følge psykologspesialist Svein Øverland i Trondheim er de vanligste symptomene på isolasjonsskader «depressive symptomer og angstsymptomer samt psykosomatiske utfall som hodepine og mage-tarm-problem. Mange innsatte forteller om økt grubling og bekymringer, og at de etter hvert blir «folkesky». Hvordan er situasjonen for funksjonshemmede med assistanse utmålt etter Trondheimsstandarden Har de isolasjonsskader Er det noen som har sjekketSørlandet får flere institusjoner Og ennå har vi ikke nevnt de mange funksjonshemmede som er tvunget til å bo på? institusjoner, der privatliv er omtrent ikkeeksisterende og muligheten til fritidssysler ofte er fjernet ved budsjettkutt. Og finnes det fritidsaktiviteter, er de felles for alle som bor der. Fire kommuner i Agder-fylkene oppgir å ha institusjoner hvor ti eller flere? funksjonshemmede bor sammen, og flere institusjoner er under planlegging.Jeg kritiserer ikk?e fengslene Hvor mange funksjonshemmede som faktisk bor på institusjon mot sin vilje, vet vi dessverre ikke. Det nærmeste vi kommer, er det tvilsomt lave tallet Helsedirektoratet oppgir fo?r funksjonshemmede på langtidsopphold på sykehjem: 122 personer (hvorav 20 bor der ufrivillig). Tallene gjelder ikke privatdrevne institusjoner, og Helsedirektoratet teller ikke med de mange som bor på stadig forlengede korttidsopphold: tre uker, nye tre uker, tre uker til og så videre. De teller heller ikke med funksjonshemmede over 49 år forstå det, den som kan. La meg understreke at jeg på ingen måte kritiserer velferdstiltak for innsatte. Jeg mener ikke at noen har det for godt i norske fengsler. Men de som sitter der, soner en straff. Hva så med funksjonshemmede, som ikke soner en straffDebatt under Arendal?suka Vi snakker altså om forlenget frihetsberøvelse, en slags forvaring, uten lov og dom. På vår debatt under Arendalsuka er fengselsvesenet representert for å fortelle om faren for isolasjonsskader og om hvor viktig det er å fokusere på tilbakeføring til samfunnet. Politikere og kommunebyråkrater med ansvar for funksjonshemmedes velferd skal etter beste evne få forklare hvorfor de ikke har det samme fokuset. Lykke til med det! Denne kronikken sto på trykk i Agderposten mandag 15. august 2016, i anledning Arendalsuka og vår debatt med samme tittel og tema 16. august.?