Lindås kommune valgte tidlig å gi meg muligheten til å benytte borgerstyrt personlig assistent (BPA). Det har gitt meg muligheten til å være aktiv i lokalsamfunnet og til å komme tilbake i arbeid. Hvis Lindås kommune hadde bestemt at en tradisjonell hjemmebasert tjeneste skulle dekke mitt assistansebehov, så ville jeg ikke kunnet bli en aktiv borger. Jeg ville blitt passivisert i mitt eget hjem. Med BPA har jeg fått innvilget et gjennomsnittlig timetall per uke. Dette er assistansetimer jeg kan bruke når jeg trenger dem. Jeg kan velge bort noen vindusvasker og litt støvsuging, og dermed ha timer til overs til å kunne være aktiv i lokalsamfunnet, akkurat som alle andre. Jeg har frihet og plikt til å prioritere og velge.Merkedagen 16. juni 2014 ble en merkedag for funksjonshemmede med behov for assistanse i Norge. Den dagen vedtok Stortinget at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal bli en individuell rettighet fra 1. januar 2015. Vår over 20 år lange kamp for å bli sjef i eget liv ble kronet med en viktig seier. Regjeringen anslår nemlig at om lag 14.500 funksjonshemmede med stort assistansebehov nå vil kunne kreve å få BPA. Det er under 3000 personer som har BPA i dag. Rettigheten innebærer altså at flere tusen funksjonshemmede med assistansebehov vil få assistansen de trenger til å delta i samfunnet, på lik linje med andreAssistent vs. pleier I 2011 ga dokumentarfilmskaper Mari Storstein følgende utfordring til Heikki Holmås og Hallvard Holmen: Lev en dag som funksjonshemmet med assistansebehov, og se hva du får gjort. Takket være en dyktig borgerstyrt personlig assistent fikk Holmås i rullestol gjort alt han ønsket på Stortinget, og på fritiden. Skuespiller Holmen begynte dagen med en ekstra halvtime i sengen, fordi hjemmesykepleieren var forsinket. Det gjorde at han kom for sent til et møte med en regissør. I butikken måtte han be andre kunder og ansatte om hjelp til å handle inn til vennemiddag. Vel hjemme måtte vennene lage maten og mate ham under middagen. Halvveis gjennom måltidet kom hjemmesykepleieren og ga beskjed om at det var leggetid. Kronikken fortsetter under fotografiet. En personlig assistent sørget for at Heikki Holmås´ dag som funksjonshemmet gikk knirkefritt. Foto fra Mari Storsteins film. Rett til BPA handler om likestilling, på samme måte som barnehageforliket 11. juni 2002 handlet om å likestille norske kvinner. Som kvinnebevegelsen har bevegelsen for funksjonshemmedes rettigheter klart å få sentrale politikerne til å innse noe viktig: Å gi oss de samme mulighetene til å ta utdanning og arbeid som resten av befolkningen, er både rettferdig og god samfunnsøkonomi.Retningsendringen Stortingsvedtaket 16. juni er den første store retningsendringen i politikken rettet mot funksjonshemmede. Endringen er stor fordi svært mange funksjonshemmede med assistansebehov får mulighet til å gå fra å være bruker av hjemmetjenester, til å bli aktive borgere. I motsetning til hjemmetjenestene, blir nemlig assistenter med sine funksjonshemmede arbeidsledere ut i samfunnet. Vi i Uloba omtaler personlig assistanse som borgerstyrt i stedet for brukerstyrt, for å understreke denne forskjellen. Borgerstyrt personlig assistanse fordrer at funksjonshemmede selv blir arbeidsledere for sine assistenter. I borgerstyringen ligger det at vi selv bestemmer hvem som assisterer oss, hva de assisterer oss med, hvor og til hvilke tider. Funksjonshemmede som har en BPA-ordning får assistanse til å gjøre det andre kan gjøre selv: Lage vaffelrøren til korpsbasaren, skrive jobbsøknad på PC, få på klær slik at vi rekker å levere ungene i barnehagen før vi skal på jobben. For meg har dette vært avgjørende for at jeg har kunnet leve livet mitt slik jeg ønsker. Med kun tradisjonelle hjemmetjenester ville jeg aldri ha kunnet bli ordfører, stortingsrepresentant, eller politisk rådgiver.Når helsearbeidere bestemmer Alternativet til BPA er kun å få assistanse der du bor til fastsatte tider. Som Hallvard Holmen fikk erfare i filmen fra 2011, kan hjemmebaserte tjenester både være upraktisk og umyndiggjørende. Grunnen er at hjemmesykepleie og hjemmehjelp bygger på institusjonstankegangen. Organiseringen er bare overført fra de store institusjonsbyggene til boligen din. Det blir du som må passe inn i vaktplanen deres. Helsearbeidere bestemmer hva du skal få lov til å gjøre, hvem som skal komme inn i din intimsfære og når du skal få assistanse. Å være sjef i eget liv er avgjørende om en skal sikre likestilling. Litt brukermedvirkning endrer ikke maktbalansen. For det er andre som bestemmer hvilke oppgaver som skal bli prioritert. BPA gjør oss funksjonshemmede i stand til selv å bestemme hvordan hverdagene våre skal bli. Ordningen endrer maktbalansen, og gjør oss likestilte.Rett til BPA Fra 1. januar 2015 kan alle funksjonshemmede under 67 år med stort assistansebehov altså kreve å få borgerstyrt personlig assistanse, i stede for hjemmetjenester. I tillegg vil kommunene fortsatt ha plikt til å vurdere om BPA passer for eldre funksjonshemmede, samt dem med et moderat assistansebehov. Men vi er ikke i mål før Stortinget anerkjenner at alle funksjonshemmede med assistansebehov har de samme rettighetene og pliktene som andre borgere. Denne visjonen sluttet Stortinget seg til da FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter ble ratifisert i 2013. Det er på tide at de fine formuleringene i konvensjonen blir fulgt opp med konkrete tiltak. Uloba vil fortsette å kjempe for at eldre funksjonshemmede og dem med et moderat assistansebehov, skal få delta i samfunnet når og hvor vi vil.Positive signaler Jeg synes det er lovende at opposisjonen på Stortinget har foreslått at rett til personlig assistanse skal gjelde flere personer. Det er også positivt at helseminister Bent Høie signaliserer det samme. I proposisjonen til Stortinget om retten til BPA står det: «Regjeringen har visjon om et samfunn der alle kan delta». Likevel vil regjeringen først «senere vurdere om rettigheten bør utvides ytterligere». Min spådom er at politikerne vil se at samfunnet må satse på borgerstyrt personlig assistanse for å gi alle funksjonshemmede de samme mulighetene som kvinner i Norge har fått: Et selvstendig fritt liv, hvor egne prioriteringer og valg styrer innholdet i livet. Og er det noen politikere som fremdeles tror at det ikke spiller noen rolle om funksjonshemmede med assistansebehov får BPA og hjemmetjenester, så er det bare å si ifra. Uloba gir dere gjerne den samme innføringen som Hallvard Holmen og Heikki Holmås fikk.