En rettssak er som en teaterforestilling med en bestemt rollebesetning. Men for Hannah Lunden handler denne forestillingen om å kunne leve et liv på lik linje med andre 19-åringer.
Klokken er 08.20 i Aust-Agder Tingrett. Andre akt i sak 19/128572 Hannah Lunden mot Staten starter klokken 09.00
Inne i rettssalen sitter dommeren og gjør seg klar.
– Det ble veldig fortettet og følelsesladet her i går, sier hun.
– Ja, svarer jeg. Det handler jo om livet.
– Ja, en rettssak blir nesten som en teaterforestilling, sier dommeren.
Leve punktvis eller kontinuerlig?
Under første akt, dag 1 i retten dagen før, brøt gråten ut blant tilhørerne da Hannah Lunden vitnet om sitt eget liv, og de begrensede mulighetene hun føler for å kunne leve det fullt og helt som sine jevnaldrende venner. I dag lever hun delvis, eller punktvis, for å bruke rettens begrep.
Striden står om hun skal få BPA-assistanse på natt, eller om hun må leve med en hjemmetjeneste eller god vilje fra sine nærmeste.
Kommune, fylke og stat avviser hennes krav om assistanse.
I dag, på rettssakens dag 2, er det duket for prosedyre. Regjeringsadvokaten spiller rollen som Djevelen på vegne av kommune, fylke og stat. Hannah spiller seg selv sammen advokaten sin. Dommeren spiller rollen som Gud, som skal skifte sol og vind, og avgjøre Hannahs videre liv.
Blant tilhørerne ligger sympatien hos Hannah.
– Uten snev av hygge
Hannahs advokat, advokat Anders Kittelsen fra Virke, innleder sin prosedyre med å si at vi må støtte Hannahs ønske om ikke å bli ufør. Hun vil utdanne seg, jobbe og bidra til samfunnet som andre. Mens nybakte foreldre kan finne hygge i å våkne hver natt fordi en nyfødt ikke sover, kan ikke Hannah det.
– Det er ikke et snev av hygge eller nytte med spasmer, urin og kulde om natten. For Hannah gjelder dette for alltid, for nybakte foreldre en begrenset periode, sier Kittelsen.
Han trekker frem Vibeke Marøy Melstrøms vitnemål, hvor hun understreker at ingen ønsker seg mer BPA enn det de har behov for.
– Det må veie tungt. BPA er ingen luksustjeneste, men et verktøy og en dyd av nødvendighet, slår Kittelsen fast.
Timer fra dag til natt
Advokat Andreas Hjetland, som representerer Regjeringsadvokaten, avviser at Hannah har noe rettskrav på BPA på natt.
– Vi skal vurdere om hennes behov på natten er punktvis eller kontinuerlig. Det er sentralt at behovet hennes er kontinuerlig, hele tiden, uavbrutt og fortløpende, sier han.
Hjetland snakker ikke så mye om mennesket Hannah Lunden, men forholder seg til det retten skal ta stilling til; punktvise eller kontinuerlige behov, forsvarlighet og verdighet.
Med alle sine utfordringer på natt med spasmer som kan inntre, urinlekkasje, kulde og leiring slår det meg at Hannah i alle fall ikke er langt unna et kontinuerlig bistandsbehov om man slår alle utfordringene sammen. Da er jo natten nesten over. Dermed blir rettssaken egentlig et smålig spill om minutter og et par timer, som i alle fall ikke utgjør noen stor kostnad.
Men for Hannah handler disse minuttene og timene om livskvalitet, og hva hun skal forvente seg av den.
Slik fremstår saken som en ren prestisjesak for Helse- og omsorgsdepartementet, Fylkesmannen og Gjerstad kommune. Forstå det den som kan.
BPA er effektivt, rimelig og praktisk for oss funksjonshemmede. Vi har tillit til assistentene våre, administerer våre egne arbeidsoppgaver og liv. Vi får utdannet oss, jobbe og være aktive i samfunnet fordi vi har assistentene med oss, som tilrettelegger med det som er nødvendig. Derfor burde assistanse være vinn vinn for kommunene også
I rettssal 5 spiller Andreas Hjetland djevelens rolle godt når han mener at Hannah kan ofre timene hun ser tv eller er på sosiale medier, til fordel på assistanse på natt.
Han angriper også det at hun bruker så mye tid på en hest som hun attpå til eier, og kaller det omfattende dyrehold.
– En person som faller i ny og ne kan ikke ha nattevakt hele døgnet, konkluderer han for å anskueliggjøre denne, etter hans syn, ødselheten.
Han mener også at dersom man forsvarer mer BPA enn forventet for en person, så vil det være å sette seg i lovgivers sted. Og da må i så fall loven endres.
Enda mer absurd blir det når advokaten mener at man må forvente at hun kan bruke andre tilbud, noe som ikke er undersøkt, eller å omprioritere timer.
Det er da man må spørre seg: Er både stat, fylke og kommune egentlig imot enhver bruk av BPA? Og hva bunner i så fall motstanden i? Er det dårlige holdninger om at vi funksjonshemmede ikke kan ivareta oss selv og egne interesser? Er det det gamle munnhellet om at i Norge er misunnelsen større enn seksualdriften? Hannah har måttet tåle stygge kommentarer på NRKs facebook-side, men heldigvis er støtteerklæringene i massivt flertall. Og det skulle da bare mangle. Om behandlingen av funksjonshemmede i samfunnet sa en tidligere kollega: Det er fordi vi ikke er blitt mennesker ennå.
Hva tenker de?
Jeg sitter her og undrer meg, og forstår inderlig godt Hannah når hun etter rettssaken sier:
– Jeg skjønner ikke hva de tenker. Det skjønner ikke jeg heller.
Hva dommeren i rollen som Gud tenker, får vi svar på om tre til fire uker.