»Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) gir meg muligheten til å være sammen med min familie, som alle andre fedre. Jeg kan være med på sopptur i skogen på høsten, selv om det regner og er vanskelig å ta seg frem med rullestolen. Det handler om at jeg kan være med kompiser på fjellet på sommer’n. Det handler om å være med min datter ut i skogen å sette ut julegrøt til nissen i desember. Eller noe så trivielt som å sette opp juletreet i stua lille julaften, slik at Ida og kona mi kan pynte treet. Det handler om at vi kan arrangere nyttårsselskap eller barnebursdag, uten at alt arbeidet faller på mor. Det handler om å delta aktiv i samfunnet. Uten BPA hadde ikke dette vært mulig for meg.»
BPA er en alternativ måte å organisere sin praktiske og personlige assistanse på. Et flertall på Stortinget har vedtatt følgende: Den som har vedtak på BPA skal, i tråd med gjeldende lover og regelverk i prinsippet selv bestemme: HVEM som er assistenter, HVA assistentene skal gjøre på jobb, HVOR assistansen skal utføres og NÅR assistansen skal skje. Om noen av disse elementene ikke er på plass, er det ikke BPA.
BPA er først og fremst for funksjonshemmede med et stort og omfattende assistansebehov som ønsker styring, kontroll og ansvar over sin egen hverdag. Men BPA kan også være en hensiktsmessig måte å organisere sin assistanse på for de med et mindre assistansebehov. Nøkkelen er at man ønsker styring og kontroll over sin egen hverdag.
Alle som har et assistansebehov på minst 25 og opp til 31 timer pr uke har en rett til BPA med mindre kommunen kan legge frem beregninger som viser at BPA blir uforholdsmessig kostbart. Er behovet 32 timer pr uke eller mer er rettigheten et faktum uansett. For de som har et assistansebehov under 25 timer pr uke er situasjonen lik det den har vært siden 1. mai 2000: Alle norske kommuner plikter å ha et tilbud om BPA samt vurdere om BPA kan være hensiktsmessig for søkeren.
Når det gjøres et vedtak på BPA, må kommunen i tillegg ta stilling til hvilken arbeidsgiverform som er mest hensiktsmessig. I dag kan kommuner velge blant følgende løsninger:
- Kommunen har arbeidsgiveransvaret
- Kommunen har gitt en eller flere BPA tilretteleggere (eks Uloba SA)arbeidsgiveransvaret
- Kommunen har gitt arbeidsleder arbeidsgiveransvaret selv.
Det er viktig å understreke uavhengig av arbeidsgivermodell så skal prinsippet om HVEM, HVA, HVOR og NÅR gjelde.
For å sikre et fritt brukervalg velger stadig flere kommuner å etablere en tjenestekonsesjon – en type kontrakt der kommunen forhåndsgodkjenner BPA-tilretteleggere som oppfyller kravene i konsesjonsutlysningen. Disse forhåndsgodkjente tilretteleggerne får da retten til å tilby BPA tjenesten i kommunen. Det er da den funksjonshemmede selv som velger den BPA tilrettelegger som passer best for seg. Tjenestekonsesjon anses som den mest hensiktsmessige måten å gå til anskaffelse av BPA på.
Uloba SA er Norges største og eldste eksperter på BPA. Det var vi som innførte BPA i Norge, vi har videreforedlet den, og vi har vært sentrale i arbeidet for å få BPA rettighetsfestet. Uloba SA ble startet av funksjonshemmede, for funksjonshemmede. Vi har nærmere 900 medlemmer og 5000 assistenter ansatt.
Mer informasjon om BPA, anskaffelser av BPA o.l kan du få ved å henvende deg til en av Ulobas kundeansvarlige på telefon 32 20 59 10 eller kundeansvarlig@uloba.no
(Denne nyhetsartikkelen er hentet fra et av våre nyhetsbrev til kommuneansatte.)