Får leve 15 timer

Det er hovedtrekkene i den nye utredningen om Lag för stöd och service (LSS) i Sverige som samordner ulike individuelle tiltak for funksjonshemmede i Sverige, inkludert BPA.

For at kommunen skal få dekket utgiftene til assistanse fra staten har grensen hittil vært 20 timer. I den nye utredningen, ført i pennen av Gunilla Malmborg, overføres alt ansvar for BPA til staten. Barn under 16 år og voksne med behov utover praktisk assistanse, som mister assistansen, skal få andre støttetiltak. Ansvaret for disse tiltakene legges til kommunene.

LSS koster 75 milliarder svenske kroner i dag, hvorav 28 milliarder kroner er BPA. 80.000 personer er omfattet av loven, hvorav 20.000 personer har BPA.

Barn under 16 år får ikke BPA

I en noe tåkete presentasjon sa utrederen, Gunilla Malmborg, at delt ansvar mellom stat og kommune for BPA fører til at ingen tar ansvar. Ved å omfordele tiltakene loven omfatter mellom stat og kommune håper Malmborg at innsatsen skal bli mer målrettet med større fleksibilitet og mer langsiktig økonomisk holdbarhet.

Barn under 16 år skal få det Malmborg kaller ny LSS-støtte i form av omsorg, helse og personlig støtte.

– Det blir det bredere støtte alternativ for barn under 16 år enn personlig assistanse. Denne støtten er en mer formålstjenlig støtte for barn enn personlig assistanse, hvor det ikke er noen oppfølging av kvaliteten i tjenesten, hevder Gunilla Malmborg.

– Kommunen får ansvaret for de personlige støttetiltakene som settes inn mot barn og unge. Det gir også kommunene større mulighet for innsyn og kvalitet, sa Malmborg da utredningen ble presentert i den svenske regjeringen i går ettermiddag.

For funksjonshemmede med assistansebehov setter man en retningslinje som tilsier 15 timer assistanse til å leve livet. Disse timene kommer etter at såkalte grunnleggende behov er dekket som mat, hygiene, toalettbesøk og assistanse i hjemmet, samt øvrige personlige behov.

– Man kan søke om flere timer, men på denne måten blir alt tydeligere og enklere, mener Malmborg.

Utrederen forsikret de fremmøtte om at hensikten ikke er å spare penger. Utgiftene til LSS forblir uendret, men det skjer altså en omfordeling av oppgaver og penger mellom kommune og stat.

– Men det blir heller ingen kostnadsøkning i LSS, understreket Gunilla Malmborg.

– Hjerteskjærende

– Brutalt, rått og hjerteskjærende, sier generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm i Uloba – Independent Living Norge om det svenske forslaget.

– Det er en forferdelig utvikling vi ser, hvor man fratar folk livet. Særlig brutalt er forslaget for barn, hvor det er all grunn til å frykte at man igjen bygger opp institusjoner. Forslaget som er lagt frem er diskriminerende, og er i strid med FN-konvensjonen om menneskerettigheter for funksjonshemmede. Forslaget fremmer ikke mangfold, men skaper segregering, konstaterer Marøy Melstrøm.

Timestandard hindrer samfunnsdeltakelse

Generalsekretæren reagerer også på den såkalte sjablongen eller standarden på 15 timer for å leve et aktivt liv i samfunnet.

– Begrensningen på 15 timer gjør det umulig å utdanne seg, jobbe og delta i samfunnet. Og selv om man kan søke flere timer assistanse, tilsier erfaringen at når en standard er satt, ja, så skal det ganske mye til for å få innvilget flere timer assistanse, frykter hun.

Uloba – Independent Living Norge, som etablerte og utviklet BPA i Norge, er også i en prosess hvor man ønsker en statlig forankring av rettighetsfestingen av BPA.

– Det kan være positivt at staten overtar ansvaret for BPA, i forhold til at staten bør ha et aktivt ansvar for å ivareta borgerrettigheter og FN-konvensjonen for menneskerettighetene for funksjonshemmede. Men frykten er jo at også norske politikere kan ta etter de negative trekkene i dette forslaget. Likevel får jeg ha tro på at norske politikere forstår at BPA er et verktøy for likestilling og samfunnsdeltagelse. I forhold til det som nå har skjedd i Sverige, ser vi at rettigheter for diskriminerte grupper, ikke bare funksjonshemmede, er sårbare rettigheter. Derfor er det viktig å stå sammen i Skandinavia, Norden, Europa og verden, sier Vibeke Marøy Melstrøm.

En katastrofe

– Flere av forslagene i utredningen om LSS innebærer en katastrofe og hører hjemme i papirkurven, sier politisk sekretær Jessica Smaaland i STIL, Stifterna av Independent Living i Sverige, til sin egen nettside.

Les «15-timmarsgränsen är helt horribel» (ekstern lenke).