Utgangspunktet for rundskrivet om BPA er at helse- og omsorgstjenesteloven er uendret. Derimot er pasient- og brukerrettighetsloven endret, slik at den gir en avgrenset gruppe en individuell rett til selv å bestemme om tjenestene skal organiseres som BPA.

Det er altså bare retten til å bestemme tjenesteform som er avgrenset, og da til personer som

  • er under 67, og…
  • har behov for mer en 25 timer (for å kunne avslå BPA i intervallet mellom 25 timer og 32 timer, må kommunen dokumentere at BPA blir vesentlig dyrere enn andre tjenesteformer), eller…
  • har avlastning for hjemmeboende barn under 18 år.

Unntatt er personer med behov for mer enn en tjenesteyter til stede eller tjenester på natt, hvis ikke det er et kontinuerlig behov for dette.

Men først og fremst understreker rundskrivet om BPA at BPA skal fremme likestilling og aktiv samfunnsdeltagelse for funksjonshemmede:

«Brukerstyrt personlig assistanse er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. For personer i denne situasjonen betyr BPA mye for muligheten til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv. Rettighetsfestingen av BPA er begrunnet i et ønske om å sikre mennesker med stort behov for praktisk bistand en større mulighet til å ta ansvar for eget liv og egen velferd».

Innledningen i rundskrivet levner ingen tvil om at intensjonene med BPA er likestilling og samfunnsdeltagelse. Selv om BPA er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven, er det presisert at dette er en tjenesteform som har som bærende prinsipp å ivareta deltagelsen i samfunnet og styringen over eget liv. Det understrekes i de ulike dokumentene fra myndighetene at man også må inkludere tjenester som ikke ytes i hjemmet. Det betyr at både sosial deltagelse og praktiske oppgaver knyttet til dagliglivet omfattes av BPA. BPA lå opprinnelig i den gamle sosialtjenesteloven, noe som understreket at BPA ikke var ment som en helsetjeneste.

De viktigste momentene:

Alle med assistansebehov kan innvilges BPA. Noen kan bestemme selv om de vil ha assistansen som BPA.

Plikten kommunene har til å vurdere om BPA er hensiktsmessig, videreføres.

«Departementet understreker at overfor brukere som faller utenfor rettigheten, har kommunen en plikt til å ha et tilbud om BPA, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8. Momenter som bør vektlegges i denne vurderingen er blant annet om BPA vil gi personen mulighet til studier, arbeidsdeltakelse el., eller for øvrig må antas å kunne bidra vesentlig til brukerens livskvalitet»

Hva omfatter tjenesten?

Det fremheves at tiltak utenfor hjemmet også må inkluderes, for å oppfylle lovverket. Full samfunnsdeltagelse ligger som bærende element i myndighetsdokumentene som omhandler BPA.

«Personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b er bistand av både praktisk og personlig art. Bestemmelsen omfatter hjelp til alminnelig egenomsorg og personlig stell, også kalt personrettet praktisk bistand.  Videre omfattes praktisk bistand til nødvendig rengjøring og annen nødvendig hjelp til alle dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet og i tilknytning til husholdningen.  Hvis det er hensiktsmessig, skal tjenesten også innebære opplæring i dagliglivets praktiske gjøremål. For å oppfylle målsettingen om et aktivt liv i samvær med andre, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 1-1, må også tiltak utenfor hjemmet inkluderes. Også støttekontakt omfattes av begrepet personlig assistanse. Disse bestemmelsene er grunnlaget for å beregne omfanget av timer som tildeles den enkelte bruker, men setter ikke en ytre ramme for hva brukeren bruker assistenten til, jf. omtalen av dette under avsnitt 4.1».

Enklere helsetjenester kan legges inn i BPA-ordningen

Det finnes ingen klar definisjon av hva som menes med helsetjenester, men rundskrivet gir en enkel kjøreregel:

«Selv om helsetjenester ikke kan kreves organisert som BPA, vil det ofte kunne være hensiktsmessig, og i samsvar med intensjonen i ordningen, at kommunen legger enkle helsetjenester inn i BPA-ordningen dersom dette er forsvarlig og brukeren ønsker det. En god rettesnor kan være at det folk til vanlig gjør selv, bør også en assistent kunne gjøre så lenge det skjer innenfor forsvarlighetskravets ramme.»

Retten til fleksibel bruk av timer gjennom året fremheves

Å kunne benytte BPA-timene fleksibelt gjennom kalenderåret, har vært et av særtrekkene ved BPA. Dette prinsippet videreføres:

«Så lenge det tildelte timeantallet ikke overstiger det brukeren har rett til etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a, kan kommunen ikke redusere timetallet med den begrunnelse at brukeren klarer å spare noen av timene til senere bruk. I tilfeller der kommunen blir kjent med at bruker over tid har et underforbruk av timer, kan det gjøres en ny vurdering av bistandsbehovet.»

Man bestemmer hva assistansen skal brukes til.

Noen kommuner praktiserer at BPA-timene må brukes slik det er beskrevet i vedtaket. Dette bryter med intensjonen. Rundskrivet understreker retten til å styre hva timene brukes til og når og hvor de benyttes. Vedtaket er derfor bare en ramme.

«BPA-brukeren står fritt innenfor rammene av vedtaket å avgjøre hvilke oppgaver assistenten skal utføre, så lenge arbeidet faller innenfor det som hører inn under begrepene personlig assistanse og avlastning. I saker med voksne og kognitivt funksjonsfriske brukere forutsettes det at de selv er best i stand til å disponere timene på den måten som best ivaretar deres assistanse-behov. Som hovedregel skal ikke kommunen regulere dette.»

Positivt om BPA for funksjonshemmede over 67

Det rundskrivet sier om BPA for assistanseberettigede som er eldre enn 67 år er svært positive, og går langt i å antyde at funksjonshemmede som har hatt BPA før fylte 67, også bør kunne ha det når aldersgrensen er passert.

«Departementet legger imidlertid til grunn at BPA ofte vil være en hensiktsmessig måte å organisere tjenester på også til brukere over 67 år.»

Opplæring i arbeidslederrollen vektlegges

For å sikre god arbeidsledelse er det viktig å avsette nok tid til opplæring og veiledning i arbeidslederrollen. Arbeidslederen leder den daglige driften av BPA-ordningen.

«Viktige elementer i arbeidslederrollen er å definere eget behov, medvirke ved valg av assistenter og delta ved ansettelser, lære opp og veilede assistenter i hvordan hjelpen skal gis, sette opp og følge arbeidsplaner og turnus, kontrollere timelister og sørge for vikarer ved ferieavvikling og sykdomsfravær.»

En må ikke selv være arbeidsleder for assistentene for å kunne ha BPA

Hvis man ikke kan være arbeidsleder for assistentene selv, eller hvis man trenger noen til bistå seg i denne rollen, kan man ha en fungerende arbeidsleder/medarbeidsleder.

«Brukere som har en kognitiv funksjonsnedsettelse, psykisk sykdom eller er mindreårig, eller av andre grunner ikke kan ivareta arbeidslederoppgavene selv, er også omfattet av rettighetsbestemmelsen. Arbeidslederrollen ivaretas da av andre personer på vegne av eller i samarbeid med brukeren.»

Reise med BPA

Reising med er tillatt. Kravet er at arbeidsmiljøloven og tariffavtaler følges.

  • Reiser innenlands er ok.
  • «Lengre opphold» innenlands avklares med arbeidsgiver.
  • «Lengre utenlandsreiser» krever godkjenning fra kommunen.

«Innenfor den tildelte timerammen, og innenfor arbeidsrettslige bestemmelser, må BPA (derfor) kunne benyttes ved reiser utenfor kommunen. Forutsetningen må være at det ikke påløper økte kostnader for kommunen.»

«Bruker må imidlertid forsikre seg om at arbeidsgiver har tilstrekkelige forsikringsordninger for assistentene, og for øvrig vil oppfylle sitt arbeidsgiveransvar for assistentene under oppholdet i utlandet.»

Viktige dokumenter:

Det nye rundskrivet bygger på de gamle rundskrivene: