Bulgaria forteller om funksjonshemmede barn og voksne innestengt på institusjoner uten noen form for stimuli, England forteller at funksjonshemmede tar livet av seg i hopetall fordi de opplever å bli fratatt frihet og plassert på institusjoner. Sverige har også begynt å se at funksjonshemmede velger døden fremfor tapet av frihet. Og listen er nesten utømmelig, alle land opplever tilbakegang når det gjelder frihetskampen for funksjonshemmede. Men det som også ble tydelig, er at kampviljen også er større enn noen gang.
Norge er ikke lenger best i klassen
Situasjonen i Norge er også alvorlig. Vi ser at flere funksjonshemmede blir plassert på institusjoner som vokser både i størrelse og omfang. Men vi må ikke glemme at institusjonalisering skjer på flere nivåer. Som menneske blir du like institusjonalisert hjemme, om alt du får bistand til er å stå opp, spise og så legge deg igjen.
Frihet kommer først når du får den assistansen du trenger for å være en aktiv del av samfunnet, på dine egne premisser.
Kun funksjonshemmet
Brennpunkt-dokumentaren «Fallet» er en god beskrivelse på hvordan funksjonshemmede ikke får den bistanden de trenger. Mari som først og fremst er en datter, søster, skolekamerat, en ungdom med livet fremfor seg, blir degradert til en funksjonshemmet som ikke får assistanse til å leve ut livets fulle potensial. En ungdom som blir avhengig av familie og venner, istedenfor å skape sin egne historie. Og Mari er ikke et unntak, hun er bare en av mange som får livet frarøvet fordi systemet svikter. Systemet som er mer opptatt av å holde tjenester på et minimum, enn av å gi folk makt og ansvar for eget liv. Et system som skaper passive bruker, istedenfor aktive samfunnsborgere.
På tide å våkne
Er det en ting som er helt tydelig: Vi trenger kompromissløshet i frihetskampen videre. Vi trenger at funksjonshemmede selv gjør opprør, lenker seg fast og sier stopp. Stopp mot kuttene fra staten, stopp til å bli sett på som syke og svake, stopp til de store kommunale forskjellene, og stopp til at folk blir holdt som fange – både i egne hjem og på institusjoner. Vi trenger et Uloba som fungerer som nettopp den spydspissen, som kjemper for full frihet for folk, for faen. Vi må sette ned foten nå.
Independent Living-organisasjonene er viktigere enn noen gang, både her i Norge og i resten av Europa.
Les også:
Kamplyst og alvor i Freedom Drive