Da var det duket for Hannahs eget vitnemål om eget liv. Da hun avslutningsvis leste sitt eget forberedte innlegg fremkalte det tårene hos alle.
Utlevert og utbrodert
I forkant hadde hun sittet flere timer før lunsj for å høre advokatene uttale seg om underlivet hennes, urinlekkasjene, spasmer, leiring og trykksår.
Bare innledningsforedragene, hvor en ung jente skal sitte å høre på advokater som utbroderer hennes mest intime deler av livet, er et rent overgrep.
Anstrøk av verdighet
Hannah Lundens egen advokat, Anders Aasland Kittelsen i Hovedorganisasjonen Virke, trakk likevel frem verdighet i sin gjennomgang:
Dersom Hannah Lunden ikke får rask inngripen som følge av spasmer og kramper, og våkner, får hun ikke noe ut av dagen. Dermed er hun uten sjanse til å få seg en utdanning.
Blir hun liggende våt i sengen har det medisinske konsekvenser. Det er ikke en verdig opplevelse for noen, men spesielt ikke for en 19-åring.
Hannah har assistanse til 22.00-23.00 hver kveld. Mange 19-åringer ønsker å være ute lenger. Dersom Hannah ikke har assistent er hun låst til sitt eget hjem. Ikke mange 19-åringer ønsker å være lenket til eget hjem, sa advokaten i sitt innledningsforedrag.
Klinisk og kynisk
Advokat Andreas Hjetland hos Regjeringsadvokaten representerer Helse- og omsorgsdepartementet, og han hadde en mer klinisk og kynisk tilnærming til beskrivelsen av Hannahs utfordringer:
– Retten skal ikke ta stilling til om tilbudet er optimalt, slo han fast.
Han var også klar på at kommunen kan utøve fritt skjønn, og la betydelig vekt på kommunens selvråderett.
Han var også opptatt av om hun kunne flytte timer fra dag til natt, og om hun våknet under kateterisering.
Hannah selv fortalte at på Sunnaas handlet det om å komme seg gjennom dagen, men at hun nå er opptatt av å leve et liv som alle andre og som en bidragsyter.
– Utviklingen min har vært stor og liten. Jo mer jeg får til, desto mer assistanse trenger jeg, sa hun.
– Vi er enige om jussen, men ikke om resten, sa advokat Anders Aasland Kittelsen til Uloba etter innledningsforedragene.
Absurde spørsmål
Og overgrepene mot Hannah fortsatte gjennom nitid utspørring om varighet på spasmer, tiden det tok før en urinlekkasje oppstod, om hvorfor hjemmetjenesten ikke dugde, og om hun kunne bruke diktafon på skolen for å spare på BPA. De absurde spørsmålene hun måtte svare på for at retten skulle få slått fast om behovet hennes på natt bare var punktvis eller kontinuerlige ville ingen ende ta. Men at overgrepene i retten ikke var punktvise, men kontinuerlige, forstod nok de fleste tilhørerne. At Hannah klarte å bevare roen og fatningen under utspørringen er intet mindre enn et under. Selv da hun måtte fortelle at blant gud vet hvor mange forskjellige sykepleiere var det kun en som kunne sette kateter. De øvrige forsøkte så mange ganger med det resultatet at hun blødde i underlivet. Og Hannah er 19, snart 20 år.
Menneskerettigheter (?)
Dag 1 i retten var et overgrep som varte fra klokken 09.00-16.00. Og menneskerettigheter ble knapt nevnt med et ord, i alle fall ikke menneskerettighetene som gjelder for funksjonshemmede.
Enda mer skammelig så det ut til å bli da dommeren holdt partene tilbake for å få til en løsning. Men Gjerstad kommune vil ikke det. Dermed fortsetter rettssaken i morgen – og overgrepene.
Det er Norge anno 2020 for oss funksjonshemmede.