Ja, det burde egentlig være så nøye. Plikten til å ha et råd for funksjonshemmede er nedfelt i Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m.
For å sikre et best mulig tilrettelagt og mangfoldig samfunn også for oss funksjonshemmede skal rådene høres i alle saker som angår oss. Hvorfor? Jo, fordi det handler om våre liv og våre muligheter til å være aktive samfunnsborgere på lik linje med andre innbyggere.
I Sande kommune har man nettopp besluttet å frata Else Marie Knudsen muligheten til å ha BPA, fordi hun er blitt 67 år og ikke omfattes av rettigheten til BPA for visse grupper funksjonshemmede. Hun sitter også i rådet som nå avvikler seg selv, og det er bare å applaudere rådsmedlemmene som opplever å aldri bli hørt, selv om det fattes kommunale beslutninger som nærmest betyr liv eller død for oss funksjonshemmede.
Beslutningen om å legge ned sine verv er en viktig handling. Den viser at Sande kommune fremstår som en av landets minst inkluderende kommuner for funksjonshemmede.
Mottoet i kommunen ser ut til å være: «vi hører hva dere sier, men vi gjør det sånn som vi alltid har gjort det før».
Hvorfor applauderer vi rådets beslutning om å avvikle seg selv?
Jo, det gjør vi fordi funksjonshemmede i årevis har vært satt på sidelinjen. Ingen forventer noe av oss, heller ikke at vi har en stemme som ønsker å bli hørt.
I brevet til ordfører Elin Gran Weggersrud, skriver rådet at bestrebelsene på å oppnå «brukermedvirkning» «har vært særdeles krevende og har så langt gitt liten avkastning».
Det tror vi på, og vet vi. Mange råd for funksjonshemmede opplever å bli oversett, ignorert i forhold til å bli hørt. Og unnskyldningen for å vende det døve øret til rådene er mange og kreative. Da hjelper det lite med en lov.
Nettopp derfor er det så flott at rådet for funksjonshemmede i Sande faktisk tar konsekvensen og går.
Ordføreren i Sande bør rødme av skam over at det ikke er så nøye med oss funksjonshemmede.
Les artikkel i Sande Avis (bak betalingsmur): – Vi blir ikke hørt