Dritt lei av å være hun sterke

Sofie Frost har latt oss gjengi hele teksten som hun fremførte på Ulobas webinar 5. juni:

«Jeg er så dritt lei av å være inspirerende

Dritt lei av å være hun sterke

Hun snakker om det ingen andre snakker om

Men som må snakkes om

Jeg er dritt lei av å være hun som ble voldtatt

Hun som prøvde å ta livet sitt

Hun som er psykisk syk

Hun som går på nav

Jeg er dritt lei av at folk ikke kan se forbi det

Se meg og alt jeg er

 

Og jeg vet at jeg ikke er den eneste

Som er dritt lei av å ikke bli sett på som noe annet

Enn et offer for en vond hendelse

Eller noe annet en kun en diagnose

Dritt lei av at folk ikke klarer å se noe annet enn en rullestol

Og se menneske som sitter i den

At folk ikke klarer å skjønne at kjønnet du ble tildelt fra fødselen

Jeg er dritt lei

Og selv om våre utfordringer ikke alltid er de samme

Så vet jeg at vi alle

Er dritt lei av å hele tiden måtte kjempe

For å bli sett på som et helt menneske

 

Jeg er dritt lei

Fordi jeg er sliten

Fordi urett får lov til å flyte fritt i strie strømmer

Fordi stemmen min er hes fra all ropingen

Fra appellene og talene

Kroppen er sliten av all demonstreringen

Alle togene jeg går i

Alle fanene jeg bærer

 

Verden er urettferdig

Den er skapt for de få

Og glemmer de fleste

Det finnes så mange mennesker

Som er diskriminerte

Som blir undertrykket kun for å eksistere

Kun fordi de ikke passer inn i den bittelille boksen

Noen kaller «de normale»

Jeg er dritt lei av at vi må kjempe for det basale

Det egentlige selvsagte

Det grunnleggende av å være menneske

Er ikke gitt til alle

 

Jeg er dritt lei av at staten ikke ser ut til å klare

Å virkelig

Helt dypt og inderlig se det åpenbare

Forstå det menneskelige

At hvert enkelt individ

Fortjener det samme

Og at det samme oppnås forskjellig

Fordi vi er ulike

Og det skal være opp til den enkelte

Hvordan de ønsker å leve livet

Og det er opp til staten og legge til rette for det

 

Jeg er dritt lei

Av at dette er noe som trengs å forklare

At alle mennesker er verdt det samme

Og fortjener de samme mulighetene

Hva er det de mangler som gjør at de ikke kan se det

At folk må rope det ut

Må demonstrere

Ha underskriftkampanjer

Sosiale medier-kampanjer

Kjendisallierte

Stortingstaler

Leserinnlegg på leserinnlegg

At for hver gang du har klart å bryte opp en dør

Så treffer den neste deg midt i fjeset

At min mor måtte engasjere advokat

For å manøvrere seg gjennom navlandskapet

For kroppen var for syk til å jobbe

Og hun måtte kjempe for å bli ufør

Mens andre

Fult kapable til å arbeide

Som også virkelig vil det

Som har et hav å bidra med

Blir ufør uten å be om det

For det var det andre som bestemte

At hun i rullestol

Kan hun egentlig jobbe?

For hun har jo søkt om ekstra assistanse

Har tre barn hjemme

Staten føler det er litt for mye

For henne å takle

Så de tropper opp til barnehagen

Tar barna på dagen

Mens det finnes mange andre små der ute

Som blir slått i hjemmet

Som må overleve helvete

Og staten sier «det skal mye til før vi tar barn fra foreldre»

Har staten mistet vettet?

 

Når ungdom må saksøke staten

For å få lov til å være

Ungdom

Når en gutt ikke får lov til å studere

For som student har han

Ikke rett til brukerstyrt personlig assistanse

Før han fyller en og tyve

Vi har en stat som gjør at man må gå til sak

For å få lov til å være selvstendig

Få lov til å være en ressurs

Få lov til å bidra til samfunnet

Få lov til å jobbe

Få lov til å leke

Få lov til å spise middag med familien

Få lov til å gå på do på natten

Få lov til å være mor

Få lov til å være far

Få lov til å være

Jeg er dritt lei

Vi er alle dritt lei

 

Fordi vi har da alle lyst til å få lov

Til å bare leve

At det ikke skal være vår jobb og konstant måtte kjempe

For det andre får bare ved å blunke

Det er ikke sånn her det er ment at man skal være menneske

Vi skal ikke måtte trenge

Alle de som dedikerer all sin energi

Hele sitt liv

Hvert pustende

Pulserende øyeblikk

Til at noen skal få ha det alle andre tar for gitt

 

De utrøttelige som er jævlig trøtte

For dette er utmattende

Å hele tiden måtte kjempe mot systemet

For noe så basalt som at alle skal få lov til å være

Menneske

Det skulle gått uten at vi engang måtte tenke

 

Men takk og pris for de folka

Takk og pris for at noen dedikerer hele seg selv til saken

Der saken er deg

Og den er meg

Og den er alle de som kom før oss

De som er her nå med oss

Og de som kommer etter oss

 

Takk og pris for de som kjemper

Og takk til alle som følger etter

Og dere som støtter opp under

For noen ganger kan man føle seg fryktelig alene

Tvilen kan snike seg inn i hjertet

Motløsheten kan slå rot

og tankene kan tenke

er jeg egentlig verdt det samme

som alle andre?

Har jeg like stor rett til ikke bare eksistere

men er jeg verdt nok til å få leve?

Leve livet slik jeg selv ønsker det?

 

For hva gjør man når man hele livet

Får beskjed om at det er deg det er noe galt med

Når stemmen som pleide å rope stolt i demonstrasjonstogene

Blir stillere og stillere

Kampånden svakere og svakere

Og neste gang folk skal samles foran Stortinget

Tenker du

Hva er vitsen

Og du blir hjemme

For hører du at du ikke er verdt det nok ganger

Begynner du å tro det

 

Så dette er til alle politikere der ute

Som sier de kjemper for folket

Folket er ikke bare de som ser ut som deg

Er som deg

Folket det er alle

Det fantastiske mangfoldet

Trans, cis, skeiv, hetero, funkis,

Rullende som gående

Melaninrik som melaninfattig

Det er alle oss som gjør verden rikere

Og tro meg når jeg sier det

En verden uten DEG

Ville vært urolig mye kjipere

 

Så dette er til alle der ute som ikke tilhører den lille boksen kalt «normale»

Det er ikke deg det er noe galt med

Det er systemet

Og kjære systemet

Alle politikere

 

Om dere tror dere kan overdøve

Så har dere ikke hørt oss brøle

For selv om jeg er sliten

Selv om jeg er dritt lei

Kroppen verker

Viljen vakler

Så er det en ting jeg vet helt sikkert

Vi er aldri alene

Så om stemmen min er sliten

Har de rundt meg styrken

Og sammen er vi stolte

Sammen er vi synlige

Sammen er vi jævla sterke

Og sammen skal vi brøle

Vi skal brøle med all vår kraft

For ingen urett skal stå uimotsagt

Og når noen må ta en pause

Er en annen klar for å ta over stafettpinnen

Vi kommer på løpende bånd

Og gir oss aldri

For vi er ikke alene

Og du skal høre vår stemme

Du skal høre oss brøle

Det er ikke meg det er noe galt med

Det er samfunnet

Det er ikke deg det er noe galt med

Det er samfunnet

Det er ikke oss det er noe galt med

Det er samfunnet

 

Og vi stopper ikke før vi har endra det