Bare 1,7 prosent av rollene i norske filmer og TV-serier mellom 2012 0g 2018 var spilt av funksjonshemmede. Når vi egentlig utgjør 18 prosent av befolkningen, kan vi kalle dette en sterk underrepresentasjon. Det kritiserer Mari Storstein norsk filmbransje for.
Hør Mari Storstein snakke om funksjonshemmedes underrepresentasjon på NRK Nyhetsmorgen.
– Underrepresentasjonen er et kjempeproblem og forteller at funksjonshemmede er mennesker vi ikke skal se, sier Mari Storstein til NRK.
En av 12 deltakere i utviklingsprogram er funksjonshemmet
Til Uloba utdyper hun at dette problemet er en del av den systematiske diskrimineringen vi funksjonshemmede blir utsatt for. Manglende assistanse fører til at færre av oss får den utdanningen vi vil ha, som igjen medvirker til at så mange av oss blir stående utenfor arbeidslivet. Vi blir underrepresentert – også i filmbransjen. Derfor mener hun det er viktig med egne tiltak for å rekruttere funksjonshemmede.
Norsk Filminstitutt (NFI) har startet et slikt tiltak nå, utviklingsprogrammet UP 2.0, for «filmskapere som tilhører underrepresenterte grupper i norsk filmbransje». Der er kun en av 12 deltakere funksjonshemmet.
– NFI har heller ikke tydeliggjort at det er funksjonshemmede med, sier Mari Storstein.
Se presentasjonen av deltakerne i UP 2.0 på nettsiden til NFI.
Storstein vil se funksjonshemmede i fullverdige roller
UP 2.0 handler kun om representasjon bak kamera, men det ser ikke Mari Storstein som et problem.
– De som er tatt inn, ser ut til å være tydelige stemmer for sin gruppe. Det handler om hvilke historier vi velger å fortelle, sier hun.
Selv er hun kjent for flere dokumentarfilmer om funksjonshemmedes situasjon.
– Må funksjonshemmede filmskapere dermed godta en forventning om å lage filmer om funksjonshemmede?
– Nei, målet er å komme dit at jeg kan lage en romantisk komedie, en actionfilm eller hva jeg vil. Men jeg hadde kanskje fortalt historiene på en annen måte med de erfarigene jeg har, og jeg føler et ansvar for å fortelle funksjonshemmedes historier fordi ingen andre gjør det.
Når funksjonshemmede først vises på skjermen og kinolerretet, etterlyser Mari Storstein også at vi medvirker ikke bare i kraft av å være «den funksjonshemmede».
– Jeg savner å se funksjonshemmede i roller som fullverdige mennesker som elsker og hater, tar gode og dårlige valg, er kjærester og kolleger!