I år er det fem år siden DTL trådte i kraft, og erfaringenhittil viser at over halvparten av klagenehar dreid seg om manglende universell utforming. Plikten til universell utforming gjelder så langt det ikke utgjør en uforholdsmessig byrde.Får ikke medhold Siden de fleste klagene til Likestillings- og diskrimineringsombudet har dreid seg om tilgjengelighet med rullestol, får flertallet ikke medhold. Det sier seg selv at tiltak som innebærer ombygging av inngangspartier og innstallering av heis, kostermer enn tiltak som montering av teleslynge og merking av glassflater og trappeneser. Dermed er loven dårlig utnyttet av andre grupper som har mer å hente fra plikten til universellutforming, for eksempel krav om teleslynge og klager på IKT-området. Verken i samfunnet eller blant funksjonshemmede selv har det tradisjonelt blitt erkjent at denne typen annerledeshetfører til diskriminering på grunn av fordommer. Til tross for at forskning viser at folk med synlige kjennetegn (utseende eller opptreden) er mer utsatt for trakassering og eksklusjon enn andre, er holdningsdiskriminering fortsatt nærmest et ikke-tema i den offentlige debatt. Diskriminering av funksjonshemmede avgrenses gjerne til et spørsmål om fysisk tilgjengelighet, noe som fremstår langt mer ufarlig enn utestengelse fra arbeidsliv og utesteder. Mens fordommer er den vanligste forklaringen på diskriminering av kvinner og etniske og andre minoritetsgrupper, erfarer vi i vårt arbeid at så vel forskere som folk flest griper til alle andre forklaringernår de samme handlinger rammer funksjonshemmede. Utsagnet«det er ikke vondt ment» går igjen, og rettspraksisviser at saker som egentlig avdekker grov uforstand, er blitt bortdefinert som manglende tilrettelegging.Holdningsdiskriminering Samtidig vet vi at betydningen av diskrimineringsvernet er aller størst for enkeltpersoner som har blitt utsatt for holdningsdiskriminering. Når en person for eksempel har blitt nektet servering, oppleves dette som et direkte personlig nederlag, helt til personen får medhold i at dette var diskriminering. Utfordringen fremover er å sørge for at loven tas i bruk av alle som trenger den. Kommentaren sto på trykk i Selvsagt nummer 7. Les tilgjengelig PDF-utgave av Selvsagt.
Bruk loven vår!
Hvilken betydning diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) har hatt for å avskaffe diskriminering, avhenger av hvilken funksjonsnedsettelse man har. Ta loven i bruk i hele dens utstrekning!