Hvorfor BPA?
Tradisjonelle, kommunale tjenestene er ikke tilpasset et liv der funksjonshemmede kan være aktive deltagere i samfunnet. BPA er verktøyet funksjonshemmede har utviklet for å sikre likestilling og samfunnsdeltagelse.
Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm har beskrevet det slik:
– Hvis jeg ser meg tilbake, så forsvant hele min ungdomstid på grunn av manglende assistanse, jeg kunne ikke delta sosialt. Under starten av studiene hadde jeg en assistent, mot slutten hadde jeg to assistenter. Men jeg fikk bare dekket mine basale behov. Jeg hadde ikke nok assistanse til å pleie nettverk, være med venner eller delta på noe sosialt. Og uten assistanse fra min nærmeste familie, ville det ikke fungert. Det var helt utenkelig for meg å kunne reise, ha hobbyer eller på noen måte være aktiv i fritiden.
Hvordan organisere BPA?
Kommunen er forpliktet til å tilby BPA, og personer med assistansebehov over 25-32 timer per uke, har rett til å kreve tjenester som BPA. Kommunene bestemmer selv hvordan organiseringen skal være, og kan:
- Organisere BPA selv.
- Kjøpe fra private.
- Den som gis BPA, kan selv være arbeidsgiver.
Dersom den som får BPA selv skal være arbeidsgiver, må det være basert på et ønske fra den det gjelder, og kommunen må vurdere at personen er egnet til det.
Om kommunen organiserer BPA selv, er det de samme myndighetsføringene som gjelder, som om kommunen kjøper fra private. Det viktigste er at arbeidslederen får grundig opplæring i hvordan styre egen, eller en nærstående, sin ordning. Det er mye som må med i denne opplæringen, og Helsedirektoratet har gitt ut en egen Opplæringshåndbok for BPA (IS-2313), som kan være til god hjelp. Det vil likevel være nødvendig å etablere, og gi opplæring i, praktiske rutiner i den daglige driften. Det må og være mulig for arbeidsleder å få veiledning, rådgivning og påfyll av kompetanse underveis.
Dersom kommunen velger å kjøpe fra private, må det inngås kontrakt som sikrer tjenestekvaliteten, men det er viktig å være oppmerksom på at kommunen uansett er ansvarlig for at tjenestene som gis er forsvarlige. Litt over halvparten av norske kommuner kjøper BPA fra private.
Hvordan kjøpe BPA fra private tilretteleggere?
Når kommuner velger å kjøpe BPA fra private, må den forholde seg til lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Det er mange valgmuligheter for hvordan en slik anskaffelse kan gjennomføres, men de aller fleste kommuner har til nå valgt å bruke tjenestekonsesjon som metode for anskaffelsen.
I korthet vil dette si at kommunen fastsetter minimumskrav som må oppfylles, så søker private om konsesjon. De som oppfyller vilkårene gis konsesjon, og har rett og plikt til å tilby BPA i den aktuelle kommunen, men det vil ikke være noen kjøpsforpliktelser for kommunen.
Den som gis BPA får så velge mellom de som er godkjent i kommunen (brukervalg), og eventuelt kommunen selv.
Les mer om tjenestekonsesjon (lenke).
Hvilken kontrakt benyttes?
Så godt som alle kommuner som kjøper BPA fra private bruker standarden Alminnelige kontraktsbestemmelser for BPA, NS 8435:2017, med tilhørende blankett NS 8435 A (kontrakt mellom kommune og tilrettelegger) og NS 8435 B (individuell kontrakt om BPA mellom kommune, arbeidsleder og tilrettelegger).
I forordet til standarden står det:
«Formålet med denne kontraktsstandarden for BPA er å bidra til kvalitet på tjenesten, forutsigbarhet og fleksibilitet mellom partene og frihet for den som mottar tjenesten. Kontrakten skal videre fordele ansvar, legge til rette og skape administrative forutsetninger for et godt samarbeid.»
Når kommunen gjennom forutgående anskaffelsesprosess har fastsatt kontraktsvilkårene (pris m.v.) er kommunen ansvarlig for at leverandørkontrakten settes opp i to eksemplarer og sendes ut for signering. Dersom kommunen velger direktekjøp fra Uloba uten forutgående anskaffelses-prosess, tilbyr vi kontrakt med vår til enhver tid gjeldende veiledende pris per vedtakstime.
Da setter vi opp og sender ut leverandørkontrakten til kommunen for signering. Vi trenger opplysninger om hvem i kommunen som skal være kontaktperson for kontrakten og dennes kontaktinformasjon samt fakturaadresse. Denne kontrakten har en varighet på 5 år, dersom ikke annet er avtalt. Varigheten har likevel liten praktisk betydning, da all fakturering og tjenesteleveranse tar utgangspunkt i den individuelle kontrakten – som har oppsigelsesfrist på inntil 3 måneder.
Kontraktstandarden er omtalt her.
Hvordan bestiller jeg BPA fra Uloba
Alminnelige kontraktsbestemmelser for BPA, fastsetter at omfang og varighet av ordningen skal angis i eget bekreftelsesbrev.
Ved å bruke et eget bekreftelsesbrev, slipper kommunen å sende enkeltvedtaket om BPA til oss. Det inneholder mange sensitive personopplysninger, som det er strenge regler for å kunne dele, og som heller ikke er nødvendig for oss å ha.
Det vanligste er å angi hvor mange timer BPA den enkelte er innvilget per uke. Både den individuelle kontrakten og bestillingen gjelder normalt til den endres eller sies opp.
Uloba har utviklet et eget skjema for å bestille BPA, som kan fylles ut og sendes oss. Det er ikke obligatorisk å benytte det, men vi trenger opplysningene vi ber om i skjema for å kunne starte BPA-ordningen.
Bekreftelsesskjema på BPA-vedtak
Huskeliste for bruk av blanketter og bekreftelsesbrev
- Det skal foreligge en utfylt og signert hovedkontrakt (Blankett NS 8435:2017 A), uavhengig av antall BPA-ordninger. Avtalte vilkår fremgår av blankett A med eventuelle vedlegg.
- Det fylles ut og signeres en individuell kontrakt (Blankett 8435:2017 B) for hver vedtakseier som skal ha BPA gjennom Uloba SA
- Den individuelle kontrakten angir hvem som skal være arbeidsleder i den enkelte BPA-ordning. Det må derfor fylles ut en ny individuell kontrakt ved skifte av arbeidsleder.
- For signering av den individuelle kontrakten er det nødvendig å ha fullt personnummer og mailadresse til arbeidslederen
- Gjeldende timetall i den enkelte BPA-ordning varsles i eget bekreftelsesbrev.
- All betaling og fakturering er basert på timetallet i BPA-vedtaket. Husk derfor å sende nytt bekreftelsesbrev ved endring av timetallet.
Saksbehandlingen
I juni 2014 ble det vedtatt en individuell rettighetsfesting av BPA. Fra 1. januar 2015 kan funksjonshemmede under 67 år med et assistansebehov på 25 timer eller mer, kreve å få sin assistanse i form av BPA. I tillegg kommer pliktbestemmelsen i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 om at kommunene skal ha et tilbud om tjenester organisert som BPA, som er videreført uendret.
Det er store forskjeller mellom kommunene i Norge når det gjelder hvem som får tjenesten organisert som BPA og ikke. Vi ønsker derfor å komme med noen tips til saksbehandlingen hvor det er to viktige vurderinger som må gjøres:
- Er det behov for og har man rett til tjenesten?
- Er BPA den beste måten å organisere tildelt tjeneste på?
Timeberegning
Arbeidslederen må ha nok timer til å kunne organisere assistansen innenfor lovens og avtaleverkets rammer. Timeberegningen av vedtaket vil omfatte:
- Personlig bistand (for eksempel stå opp, legge seg, toalettbesøk, spising m.m.)
- Praktisk bistand (for eksempel rengjøring, klesvask, snømåking, handling, matlaging, praktisk opplæring for å mestre hverdagen)
- Bistand til sosiale aktiviteter (gi mulighet til en aktiv fritid, delta i samfunns- og arbeidsliv, fungere i sosiale roller osv.)
Arbeidslederen skal lære opp sine assistenter og gjennomføre medarbeidersamtaler. Hvor stor oppgaven blir, varierer både med størrelse på BPA-ordningen og hvilke oppgaver assistentene skal utføre. Egenandeler kan kun beregnes av timer tildelt til gjøremål som faller inn under kategorien praktisk bistand.
Fleksibel timebruk
Ingen har et assistansebehov som er likt fra dag til dag eller fra uke til uke. Dette må saksbehandlerne ta hensyn til ved beregning av timer. Intensjonen med BPA er at vedtakseier selv står fritt til å disponere de tildelte timene etter eget behov gjennom året. Det er derfor vanlig å beregne et gjennomsnittlig antall timer pr uke.
Nær familie som ansatte i BPA-ordningen?
Fra og med I-20/2000 har myndighetsføringen vært at familie og andre nærstående som hovedregel ikke skal ansettes. Dette er overensstemmende med en delintensjon med BPA: Det å kunne slippe å være avhengig av omfattende bistand fra familien.
Det er likevel ikke til hinder for nær familie unntaksvis kan benyttes som tilkallingsassistent når andre assistenter er forhindret fra å stille på jobb i henhold til arbeidsplanen. Det hender likevel at saksbehandleren vurderer det slik at det er praktisk og fornuftig at nærstående gis tillatelse til å jobbe som assistent.