Arrangementet ble innledet med en gjennomgang av utviklingen på antall BPA vedtak på nasjonalt nivå fra 2002 frem til 2013. Da med et fokus rettet mot lovfestingen i Lov om Sosiale tjenester i år 2000 og utvidelsen i 2005. Dette gav et bilde av den historiske utviklingen, som igjen kanskje kan lede til noen kvalifiserte gjetninger om fremtiden.
Politisk rådgiver i Uloba Tove Linnea Brandvik og Vibeke Marøy Melstrøm, daglig leder i Uloba, trakk opp de historiske linjene fra tiden før kommunale nattjenester, og frem til dagens rettighetsfesting av BPA. Dette var et viktig tilbakeblikk for å få en forståelse for hvorfor BPA er et revolusjonerende godt verktøy for funksjonshemmede.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie gav en presentasjon av rettighetsfestingen og arbeidet forut for vedtaket i Stortinget. Høies innlegg bar tydelig preg av at dette var en sak han hadde jobbet med i mange år, og viste stor glede ved at han nå er statsråd, som en individuell rett til BPA har blitt et faktum for noen grupper funksjonshemmede. Videre la han vekt på at målet må være at alle – uavhengig av funksjonsevne skal ha mulighet for god livsutfoldelse og få være sjef i eget liv.
«- BPA gjør mange bedre i stand til å leve mer selvstendige liv og ikke minst får muligheten til å bruke sine evner til å få bidra i samfunnet med sin kunnskap, med sin evne og med sine bidrag. Dette er et grunnleggende behov for alle mennesker.» sa statsråden.
Einar Holand fra RO-senteret satte fokuset på viktigheten av god saksbehandling. Holand håper at vi nå med rettighetsfestingen av BPA har fått et verktøy som kan hjelpe de kommunale saksbehandlerne til å gjøre en enda bedre jobb. Slik situasjonen er i kommune-Norge i dag, er det veldig store ulikheter i antall BPA-vedtak og i hva de enkelte kommunene definerer inn i BPA vedtakene.
Håpet er at rettighetsfestingen av BPA vil bidra til større likhet kommunene i mellom.I tillegg er det positivt at «Prop. 86 L Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (rett til brukerstyrt personlig assistanse)», er tydelig på arbeidslederrollen. Man kan ikke ha BPA uten å være arbeidsleder, eller at noen som kjenner personen godt kan ta på seg arbeidslederrollen. Holand har sett mange eksempler på ulike organiseringer av BPA, også der kommunalt ansatte eller ansatte hos enkelte BPA tilbydere har inntatt arbeidslederrollen. Det må de gjerne gjøre, sier Einar Holand, men da må man være klar over at da er det ikke snakk om Brukerstyrt personlig assistanse.
Fikk du ikke deltatt? Da kan du se opptak med høydepunktene fra dagen her.
(Denne nyhetsartikkelen er hentet fra et av våre nyhetsbrev til kommuneansatte.)