Full deltakelse og likestilling er målet for funksjonshemmedepolitikken i Norge, og det er selvsagt at funksjonshemmede skal ha samme tilgang til å delta og bidra på alle samfunnets arenaer som alle andre. Men det er tilnærmet umulig for politikere og saksbehandlere å ha tilstrekkelig kunnskap om alle hindringer funksjonshemmede møter i hverdagen.
Funksjonshemmedes erfaring er verdifull
Råd for funksjonshemmede, enkelte steder også kjent som «Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne», er en lovpålagt, rådgivende instans. Rådet skal ivareta funksjonshemmedes interesser i kommunale prosesser og bidra til å sikre kvaliteten på kommunale tjenester. I den jobben har rådsmedlemmene verdifull egenerfaring som funksjonshemmede i møte med samfunnet vi alle er en del av.
Hege Tegler (KrF) er tidligere nestleder for Handikappede Barns Foreldreforening og sitter i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Drammen. Rådet teller ni medlemmer, hvorav tre politikere og seks representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner, pluss varamedlemmer.
– Funksjonshemmede er den eneste gruppen som kan utestenges med begrunnelse i omsorg og ivaretakelse, sier Hege Tegler.
– Sånn sett har rådene en viktig samfunnsoppgave, som talerør for en gruppe mennesker hvis meninger ofte systematisk blir oversett.
Tidlig informasjon om saker er viktig
Rådet har som en av sine viktigste oppgaver å sørge for brukermedvirkning i kommunale prosesser, og påse at funksjonshemmedes perspektiver tas med i utformingen av politikken både i planlegging og gjennomføring. Brukermedvirkning betyr at den eller de som blir påvirket av en beslutning eller et tiltak, eller de som får en tjeneste, får mulighet til å gi sine synspunkter før en beslutning fattes.
– Drammen kommune har et veldig bevisst forhold til rådet og hvordan kommunen kan bruke kompetansen vår, sier Tegler.
– Administrasjonen er generelt veldig flinke til å involvere oss i de prosessene der det er naturlig, og den forstår at vi må involveres tidlig i disse prosessene om kommunen skal nyttiggjøre seg av innspillene våre fullt ut.
Hva gjør rådet for funksjonshemmede?
Rådet arbeider for at funksjonshemmedes syn på saker som angår dem blir en del av grunnlaget for de beslutningene som tas:
- Rådet vurderer og gir uttalelser om saker av interesse og betydning for mennesker med funksjonsnedsettelser, som legges fram til politisk behandling, herunder budsjett.
- Rådet skal påse at funksjonshemmedes erfaringer og innspill blir hørt i kommunale saks- og planprosesser.
- Rådet bistår kommunale faginstanser i saker som naturlig berører rådet arbeidsfelt.
- Rådet tar initiativ til å drive informasjonsarbeid innen sitt fagfelt både utad og innad i kommunen.
– Rådet skal høres i saker som angår funksjonshemmede, og rådets uttalelser skal alltid følge saken i den videre saksbehandlingen, sier Tegler.
– Samfunnsdeltakelse handler om mer enn rent fysisk tilgjengelighet, og ansvaret for likestilling av funksjonshemmede er på ingen måte begrenset til helse- og sosialavdelingen i kommunen – hele kommuneforvaltningen har et ansvar for å lage løsninger som også ivaretar innbyggere med funksjonsnedsettelser.
Saker som tas opp i råd for funksjonshemmede
Loven sier at saker som angår mennesker med funksjonsnedsettelser skal legges fram for rådet i god tid før besluttende myndighet behandler saken. Rådet har et særlig ansvar for å involvere seg i saker som handler om:
- Diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelser
- Tilgjengelighet: universell utforming av transport, bygg og uteområder
- Tjenester til funksjonshemmede
Rådet kan på eget initiativ ta opp og utrede saker som er viktige for funksjonshemmede, i tillegg til de sakene som oversendes rådet til behandling fra administrasjonen eller politisk ledelse. Eksempler kan være:
- Kommuneplaner og budsjetter
- Samferdsels- og kommunikasjonsplaner
- Barnehage og skole
- Kulturelle tiltak og idrettstilbud
- Konsesjonsutlysninger og anbud
- Høringsinnspill
- Tiltak og planer innen helse og omsorg
- Arealplaner og byggesaker
Rådet drøfter ikke saker knyttet til enkeltpersoner eller enkeltvedtak.
Hvem sitter i rådet?
Egenerfaring er en nøkkelkompetanse i rådsarbeidet, og rådsmedlemmene nomineres derfor vanligvis fra funksjonshemmedes interesseorganisasjoner representert i kommunen. Rådets kompetanse bør være representativt for alle funksjonshemmede i kommunen, og rådet bør derfor være sammensatt av mennesker med flere ulike typer funksjonsnedsettelser.
– At man har en funksjonsnedsettelse betyr ikke at man kan eller bør uttale seg på vegne av mennesker med helt andre funksjonsnedsettelser, så erfaringsmangfold er en klar forutsetning for godt rådsarbeid, sier Hege Tegler.
– I rådet i Drammen er ni forskjellige funksjonshemmedeorganisasjoner formelt representert, og selv om jeg selv ikke sitter i rådet som representant for HBF, bidrar jo min erfaring som mor til et barn med en funksjonsnedsettelse også til rådets kompetansemangfold.
Kommunestyret fastsetter antallet rådsmedlemmer og oppnevner leder og nestleder for rådet. Rådets virketid følger normalt kommunevalgperioden. Det er vanlig – og ønskelig – at kommunepolitikere er representert i rådet, men det er derimot ikke anbefalt at representanter for kommuneadministrasjonen er det, på grunn av faren for inhabilitet.
– Det er imidlertid ingen ting i veien for å invitere representanter for administrasjonen til rådsmøter for å gi orienteringer i saker og innspill direkte, og vi inviterer også representanter fra andre funksjonshemmedeorganisasjoner som ikke er formelt representert i rådet til å komme og informere om ting som opptar dem spesielt, avslutter Hege Tegler.
Forslag til videre lesing
- Kommunale og fylkeskommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne, utgitt av Bufdir
- Veiledning I-0975 B Råd for funksjonshemmede, utgitt av Arbeids- og sosialdepartementet.
- Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m, utgitt av Lovdata
- Ulobas artikkel «Kjemp din egen sak»
- Ulobas artikkel «La oss tale vår egen sak»