Bente Skansgård var «mor» til både Uloba og BPA i Norge. Vi hedrer hennes minne gjennom å la hennes egen stemme styrke oss i den videre kampen:
– Jeg var ung på 70-tallet, da kvinner og homofile hoppet ned fra kjøkkenbenkene og ut av skapene og krevde likestilling og respekt for sitt egenverd. Det samme gjorde svarte amerikanere, og funksjonshemmede over store deler av verden kjente at dette også var vår kamp, mintes Bente Skansgård for kort tid siden.
Skansgård var avhengig av rullestol og praktisk assistanse fra andre mennesker etter at hun brakk nakken i en stupeulykke da hun var tretten. I mange år var det foreldrene som måtte bistå med assistanse. Det fantes ingen andre alternativer enn institusjon for ei ung jente på starten av livsløpet. Ei ung jente som ville ha skolegang, utdanning, jobb og familie slik som alle jenter så livsløpet for seg i den nye likestillingsbølgen på 70-tallet.
Det ble sosiologistudier i Oslo, og etter hvert ble det også jobb på Norsk byggforskningsinstitutt. Men fortsatt var hun avhengig av foreldrene for å klare seg, og ikke minst for å kunne ha et sosialt liv.
Da kom nyheten fra USA. Funksjonshemmede over der hadde skapt noe som het brukerstyrt personlig assistanse, som innebar at funksjonshemmede kunne ansette sine egne assistenter, de kunne velge av hvem, til hva, hvor og når de skulle assisteres.
Dette var frigjøringsverktøyet Skansgård hadde ventet på, og hun tok konsekvensen. Studieturen til USA førte til at en liten gruppe på fem norske funksjonshemmede, med Skansgård som spydspiss, fikk satt i gang et prøveprosjekt med personlig assistanse, BPA, i Norge.
Nå så de lyst på framtida, nå kunne drømmene leves ut. Og det gikk som de hadde håpet, det ble utdanninger, familier og jobber, og etablering av samvirket Uloba, som fra de fem gründerne som startet opp for 23 år siden, i dag har vokst til over 1000 funksjonshemmede medlemmer med assistansebehov, og til at snaut 3000 totalt har BPA i Norge i dag.
Bente Skansgård om rettighetsfesting av BPA
Regjeringen la i vår fram et forslag til rettighetsfesting av BPA, som Skansgård uttalte seg særdeles kritisk om:
– Om dette forslaget blir vedtatt, er det et hardt angrep på funksjonshemmedes likestillingskamp. Forslaget er skremmende, og enda mer skremmende er det å se høringssvarene som Kommunenes Sentralforbund, KS, og mange kommuner har gitt til lovforslaget. Her er det mye snakk om økonomi, og det kan jeg til en viss grad forstå, ettersom kommunene vil bruke enhver anledning og gruppe til å forsøke å vri mer penger ut av statskassa. Og vi har ikke nådd gjennom med at BPA er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Uansett hvor vi har vært for å snakke vår sak, i Stortinget, hos de enkelte politikerne, i departementet eller direktoratet, så har KS vært der før oss og svartmalt BPA, sa hun.
– Verre enn at de klager over hvor dyrt det kommer til å bli om vi får rettighetsfestet BPA, er at det legges for dagen et så stort ønske om kontroll og overformynderi. Holdningen er at funksjonshemmede ikke er i stand til å ta vare på oss selv, ikke har kapasitet til å håndtere vår egen hverdag, ikke har evne til å vurdere vår egen helse, eller til å styre våre egne liv. Når vi dessuten ser at flere og flere kommuner forsøker å sette begrensninger i den praktiske bruken av BPA, og dermed begrense den enkeltes frihet uten at kommunen sparer penger på det, blir jeg både fortvilet og rasende. Det er uttrykk for en holdning til funksjonshemmede som ikke er landet vårt verdig!
Bente Skansgård om BPAs framtid
Den nye regjeringen har lovet å rettighetsfeste BPA. Slik uttalte Skansgård seg om dette få uker før hun døde:
– Jeg har lært gjennom et langt liv i politikken å ikke la meg besnære av løfter, uansett om de kommer fra politikere med regjeringsmakt eller i opposisjon. Vi møter sjelden annet enn velvilje og positivitet fra politikere som ikke er i en situasjon der de må åpne pengesekken. Gode intensjoner og løfter koster ikke mye. Når det kommer til praksis, ender det gjerne med at det settes i gang flere «utredninger». Dessuten blir det jo spennende å se om de nye politikerne legger seg like flate for kommune-Norge som de forrige gjorde, sa hun.
– Jeg mener likevel det er større grunn til å være positivt forventningsfull enn det var før valget. De borgerlige partiene har alle lagt vekt på muligheten BPA gir for selvstendighet, frihet, likestilling og samfunnsdeltakelse. Dermed viser de at de har forstått noe om intensjonen med BPA, at det handler om likestilling og menneskerettigheter, ikke om helse- og omsorgstjenester. Men det gjenstår å se.
Takk, Bente!
Alle i Uloba uttrykker vår store sorg ved tapet av vår «ledestjerne». Vi vet hva hun har betydd for oss, og for alle andre funksjonshemmede som kan leve sine liv i frihet og selvstendighet takket være Bentes innsats. Vi vil savne deg, Bente. Vi skal ta vare på Bjørn, mannen din, som har stått ved siden av deg i 27 år.
Bentes begravelse finner sted fredag 22. november i Oslo i Kampen kirke klokka 10.30. Gravfølget går til Gamlebyen gravlund. Der vil vi være klokka 12. I etterkant vil det være samling på Radisson Blu Plaza Hotel, hvor alle er velkommen.
This link will bring you to the English version of this text.