Mari Liljenstrøm er kommunikasjonsrådgiver i Uloba – Independent Living Norge. Samvirket har gjennomført en undersøkelse blant sine assistenter som i hovedsak slår fast at funksjonshemmede med assistansebehov gjør det svært bra som arbeidsledere for egne assistenter.
Hun sier at det er veldig viktig at assistentene opplever at de har det bra på jobb, og legger ikke skjul på at lederjobben er krevende.
– Ja, det er krevende. Du skal ha en rolle som leder i ditt eget privatliv også når du står opp tidlig med håret til alle kanter før frokost. Men når det er sagt, er det neppe mindre krevende å ha stadig kontakt med kommunen eller bydelen din, sier Mari Liljenstrøm, som er leder for tre assistenter i egen ordning.
– Lederrollen er en side ved BPA som vi kanskje snakker litt for lite om, fordi vi er så opptatt av friheten BPA gir. Men å være BPA-arbeidsleder innebærer å være stolt, sterk og synlig. Det å være borger, og ikke bruker, gir meg et annet syn på meg selv. Jeg skaper min egen hverdag i stedet for å sitte som passiv mottaker av tjenester som er skapt av andre. Men lederrollen er krevende hver eneste dag, blant annet i forhold til hvor personlig man skal være. Assistentene er jo med oss inn i rom andre ikke nødvendigvis deler med noen, sier Mari.
To-veis kommunikasjon
Donata Rudyté er en av Maris assistenter, som jobber både som BPA-assistent og funksjonsassistent på Maris jobb.
– Å være personlig assistent gir meg mye, fordi jeg også lærer mye av arbeidslederne. Av Mari lærer jeg for eksempel mye om politikk og diskriminering, emner jeg kan ha nytte av senere i livet.
Hun har en ganske grei løsning på hvordan man skal få forholdet mellom arbeidsleder og assistent til å fungere godt.
– To-veis kommunikasjon hele veien. Mange saker bør løses kontinuerlig, og da nytter det ikke å vente på en medarbeidersamtale. Mari og jeg snakker mye om hva som skal skje hver dag, og hvordan hun vil at det skal gjøres, enten det er forhold på jobb eller oppgaver av privat art.
Donata Rudyté fungerer også som mellomleder for de øvrige assistentene i ordningen i forhold til en del administrative oppgaver.
– Jeg er helt avhengig av å ha det slik for å ha nok energi til både å jobbe og å ha fritid, sier Mari Liljenstrøm.
Både hun og Donata Rudyté ser det som utfordrende å balansere det personlige og det profesjonelle.
– Å jobbe som personlig assistent for en arbeidsleder blir jo mye mer privat og dermed mer komplekst enn å arbeide i en vanlig bedrift hvor du jobber i team med flere i en stor organisasjon, sier Donata Rudyté.
Mari Liljenstrøm på sin side er opptatt av at assistentene forstår hvordan selve funksjonsnedsettelsen styrer mye av livet.
– I neste sekund er jeg også opptatt av at assistentene ikke skal se på funksjonsnedsettelsen som viktig i det hele tatt. Så i sum kan jo dette virke forvirrende, eller i alle fall utfordrende, før du kommer ordentlig inn i jobben, sier hun.
Undersøkelsen viser god arbeidsledelse
Assistentene stortrives i jobben, de føler seg sett og ivaretatt og føler at de bidrar til selvstendighet og likestilling for arbeidslederne sine.
Slik konkluderer en undersøkelse om arbeidshverdagen for assistenter i Uloba – Independent Living Norge.
– Undersøkelsen viser gjennomgående et svært positivt bilde av arbeidslederne. Ulobas BPA handler om at funksjonshemmede skal ta ansvar og styring selv. For mange er det en stor overgang, men denne undersøkelsen viser at arbeidslederne takler overgangen svært godt i forhold til den relasjonen de har opparbeidet til assistentene sine, sier Eva Marie Schreiber, som er leder for kurs- og kompetanseutvikling i Uloba.
Nær en fjerdedel av de nærmere 6000 assistentene har besvart undersøkelsen. Den viser at 93 prosent av de spurte er stolte over å jobbe som assistent, 93,8 prosent svarer at de har god kommunikasjon med sin arbeidsleder, og 93,5 prosent uttrykker at de er svært fornøyd med opplæringen de får.
En overveiende del av assistentene jobber fra èn til tyve timer per uke, og 45,6 prosent av de spurte assistentene svarer at de gjerne skulle jobbet enda mer som assistent enn hva de gjør i dag.
– Frihet og likestilling for funksjonshemmede innebærer å ta ansvar selv for sitt eget liv, det kan være tungt for noen, men denne undersøkelsen viser på mange måter at dette bidrar til kontroll i arbeidsledernes liv noe som oppfattes som positivt.
Undersøkelsen viser da også at over 90 prosent av assistentene føler seg sett og anerkjent som arbeidstakere, og de føler også at de har god dialog med arbeidslederne de jobber for.
– Slik sett gir undersøkelsen uttrykk for at arbeidslederne våre mestrer rollen til fulle, og tar sitt ansvar alvorlig. Sånn sett er resultatene i denne undersøkelsen veldig bra, sier Eva Marie Schreiber.
Assistentene føler at de bidrar til likestilling
Assistentene uttrykker også stor grad av tilfredshet med de formelle forholdene rundt assistentyrket.
76 prosent kjenner rettighetene og pliktene sine i forhold til HMS, og over 80 prosent er fornøyde med arbeidsavtalene sine og timetallet de jobber. Nær 75 prosent har også laget arbeidsplaner sammen med arbeidslederen sin, og de færreste arbeidslederne endrer arbeidsplanene sine uten at assistenten har fått være med på å godkjenne endringene.
I sum oppgir 82,7 prosent av assistentene at de bidrar til selvstendighet og likestilling for arbeidslederen de er ansatt hos, mens 68 prosent svarer at den største fordelen med å jobbe som assistent er at arbeidet er meningsfylt.
Over 80 prosent av de spurte kan faktisk tenke seg å jobbe som assistent i mange år. Den største ulempen med å jobbe som assistent er at det er vanskelig å få en heltidsjobb som assistent.
Les om hvordan du kan bli assistent i Uloba – Independent Living Norge SA.