Helse- og omsorgsdepartementet har fått ansvaret for boligpolitikken rettet mot utviklingshemmede. Selvsagt spør statssekretær Lisbeth Normann (H) om økningen i institusjoner for utviklingshemmede med mer enn fem boenheter, fra 18 i 2011 til 30 i 2015, gjør at hun er enig i at utviklingshemmede blir reinstitusjonalisert. Svaret er nei.
«Husbankens statistikk for perioden 2008-2015 viser ingen entydig tendens til at det bygges store enheter for personer med utviklingshemming. De aller fleste prosjekt har under 13 boenheter, med en tyngde opp til åtte boliger per prosjekt», svarer hun i et ebrev.
Tyngdepunkt: 10 boenheter
Selvsagt sin gjennomgang av Husbankens tall om tilsagn om investeringstilskudd, viser at Lisbeth Normanns beskrivelse tilslører hvordan situasjonen var i 2015.
I fjor fikk kommunene investeringstilskudd til 338 boenhetene til utviklingshemmede. Den typiske nye boenheten for utviklingshemmede (medianen) ble i 2015 plassert i en ny institusjon med totalt 10 boenheter. Over halvparten av boenhetene beregnet på utviklingshemmede ble altså plassert i nye institusjoner med totalt 10 eller flere boenheter. Det er dobbelt så høyt som føringene som fulgte Ansvarsreformen: Maks 5 boenheter.
Hva er «for stort»?
Statssekretær Normanns svar signaliserer at det er greit at kommuner plasserer en utviklingshemmet borger med assistansebehov sammen med 11 andre personer med assistansebehov.
Normann unnlater også å problematisere at Husbanken i 2015 ga tilsagn om investeringstilskudd til 8 institusjoner med over 12 boenheter, der utviklingshemmede var en målgruppe.
I svaret gjentar Lisbeth Normann Husbankens uklare formulering: «Antall boenheter som blir samlokalisert skal ikke være for stort».
Denne artikkelen sto som undersak til «Ansvarsfraskrivelsen» i Selvsagt nummer 11.