Sylvi Listhaug
Byråd for velferd og sosiale tjenester
Rådhuset
0037 OSLO

Drammen 13. mai 2008

Anmodning om hastemøte med byråden.
For 20 år siden tok frihetshungrige funksjonshemmede Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) til Norge. Sammen dannet vi andelslaget ULOBA og skapte en helt ny og unik mulighet til å leve et liv med assistansebehov utenfor helse- og omsorgsetatene. I mer enn 17 år har ULOBAs BPA vært et frigjøringsverktøy for funksjonshemmede i Oslo. ULOBAs fokus har hele tiden vært frihet for andelseierne, gode arbeidsplasser for assistentene og ryddige avtaler og rapporteringer til kommunene og bydelene.

Som byråden er kjent med, tok Oslo kommune ved UKE (Utviklings- og kompetanseenheten) for 18 måneder siden kontakt med ULOBA fordi de ønsket å reforhandle BPA-avtalene.

I ULOBA har vi aldri sett på oss selv som ”leverandører” av tjenester til bydelene. Det er den enkelte andelseier som skaper en BPA-ordning, det er den enkelte arbeidsleder som velger å bruke ULOBA-fellesskapet for å få lederopplæring, råd, erfaringer, regnskapstjenester og en formell arbeidsgiver for assistentene sine. Men UKE fant visst ikke en ”bås” som passet til slikt. I stedet havnet ULOBA i ”leverandør-båsen”. Dette opplever vi som feil bås.

ULOBA har hele tiden strukket seg langt for å komme UKE i møte. Det er vi fortsatt innstilt på. For ULOBA er det svært viktig at funksjonshemmede i Oslo kan fortsette å benytte dette fantastisk frigjøringsverktøyet.

I øyeblikket står det 10 Oslo-borgere med assistansebehov fortvilet og banker på ULOBAs dør. Oslo nekter dem å komme inn. I den senere tid har ULOBAs administrasjon fått en rekke henvendelser fra fortvilte BPA-arbeidsledere i byen om at Oslo som en del av sin forhandlingsstrategi nekter folk tilgang til ULOBAs BPA mens forhandlingene pågår. Folk nektes i praksis også å flytte i fra en bydel til en annen, de får jo ikke assistansen sin med over bydelsgrensene. Mange er fortvilte og uttrykker økende skepsis til om forhandlingene med UKE vil kunne gi en akseptabel løsning innen rimelig tid.

Noen hovedproblemområder:

BPA uten fleksibilitet er ikke BPA.
Å leve er å variere. En uke klipper du hekken, vasker huset, feirer fødselsdag, er hos frisøren og legger om til sommerdekk. Den neste uken tar du det med ro. Slik er selvsagt også livet for folk med BPA. I mer enn 17 år har Kari med 40 uketimer ULOBAs BPA kunnet avtale med sine assistenter at de skal jobbe 50 timer den ene uka og 30 timer den neste. Slik skal BPA være. Det gir fleksibilitet og frihet, uten at det koster kommunen noe ekstra. I avtaleforhandlingene med UKE har ULOBA ikke fått garantier for at en slik fleksibel timebruk kan fortsette.

Vi har tro på at byråden ønsker at byens innbyggere (herunder folk med BPA) skal få lov å leve varierte og gode liv. Derfor ber vi om hjelp på dette punktet i avtaleforhandlingene. 

BPA-avtalene må respektere og tydeliggjøre lederrollen.
BPA er verktøyet til å bevege seg vekk i fra en passiv brukerrolle og over i en aktiv borgerrolle. Å ta lederrollen inn over seg er den største utfordringen for de fleste ferske BPA-arbeidsledere. Det blir derfor viktig at avtaleverket tydelig poengterer denne lederrollen. Kun da kan potensielle BPA-arbeidsledere gjøre kvalifiserte valg i forhold til BPA, og kun da kan det bli tydelig for beslutningstakere at BPA ikke er en omsorgstjeneste. I de avtalene som nå foreligger fra UKEs side, beskrives BPA-arbeidsledere mer som passive ”brukere” enn som de personallederne de faktisk er. ULOBA opplever at denne nedvurderingen bryter med rammene for hva BPA skal være. At UKEs avtaler fullstendig mangler forpliktelser om grundig lederopplæring til arbeidsledere og mangler punkter om rapporteringsrutiner og ledelses- og planleggingsverktøy til arbeidsledere samtidig som de ikke mangler punkter om sykehusinnleggelser, skulle si det meste om at UKE så langt ikke har evnet å se på BPA-arbeidsledere som personalledere. UKEs avtaleforslag sier heller ikke noe om ledelsesverktøy for synshemmede.

Handlingsrom til å drifte assistentenes arbeidsplass.
BPA-arbeidsledere trenger driftsmidler. Ellers får de ekstrautgifter i privatøkonomien ved å ha assistenter i jobb. I ULOBAs BPA er det en liten pott (5 %) som brukes til å dekke slike driftsutgifter. Etter eget regelverk dekkes annonsering, porto til timelister, tellerskritt til vikarinnkalling, kringle til medarbeidersamtalen, relevante kurs for assistenter, reiseforsikring for assistenter, assistentens kinobillett om det skal assisteres på kino osv. All søknadsbehandling, bilagsføring, revisjon og regnskap rundt dette er en del av ULOBAs service, og bydelene belastes ikke ekstra for dette. Men Oslo kommune v/UKE vil ikke lenger at dette skal inngå som en del av ULOBAs BPA. I stedet må den enkelte arbeidsleder fortløpende søke sin egen bydel om dekning av slike driftsutgifter.
Et liv i lederrollen vil ikke fungere med en slik ordning. En helhetlig BPA-ordning må ha en liten pott til driftsmidler.

Rapportering, innsyn og kontroll.
Mer enn 130 norske kommuner er fornøyde med ULOBAs kvartalsvisse rapportering om forbruk av assistansetimer. Oslo krever månedlig rapportering. ULOBA tilbyr da også bydelene i Oslo månedlige rapporter over den enkelte BPA-arbeidsleders forbruk av assistansetimer. UKE mener imidlertid at dette ikke gir bydelene tilstrekkelig kontroll. UKE krever i tillegg at den enkelte arbeidsleder hver måned skal sende kopi av alle assistentenes timelister til bydelen.

Når en BPA-arbeidsleder velger ULOBAs BPA er det et valg om nettopp å minimalisere offentlig innsyn i eget privatliv. UKEs krav om månedlige kopier av timelister betyr i praksis at man resten av livet risikerer å treffe bydelsansatte i sitt eget nabolag som vet presis hvor mye assistanse du benyttet natt til lørdag. Slik dyneløfting er uverdig og unødvendig. UKEs øvrige avtalekrav om ”oppdragsgiverens” innsynsrett hos ”leverandøren” er uproblematiske for ULOBA.

Trygge og gode arbeidsplasser.
UKE stiller i sine avtaler (i punktet om sykehusinnleggelse) krav som ville satt assistentens lovmessige stillingsvern i fare. ULOBAs andelseiere er avhengige av at assistentene har gode lovlige arbeidsforhold og at de trives i jobben.

Fleksibilitet i uttak av BPA.
Å leve med assistanse betyr planlegging og budsjettering. I ULOBA har andelseiere fleksibilitet og timetallet i et BPA-vedtak omgjøres til et budsjett som alle andelseiere får opplæring i å styre. I praksis betyr dette at en andelseier med et 10 timers BPA-vedtak får ca. 12 timer BPA ut av vedtaket dersom timene legges til tider uten kvelds/ helgetillegg, mens han får ca. 9 timer BPA ut av vedtaket dersom alle timene legges til tider med kveldstillegg. I praksis er det selvsagt svært få som legger alle timer på kveld.

Budsjettsystemet gir full fleksibilitet uten at dette koster bydelene noe ekstra. Budsjettmodellen er et sterkt bidrag til at bydelene i Oslo i fjor fikk 7,2 millioner kroner tilbake fra ULOBA.

Det kom overraskende på oss da UKE kunne fortelle at dette var et problem. Det faktum at de ytterst få arbeidsledere som legger alle timene på kveld får ca. 9 timer ut av et 10-timers vedtak, ble for UKE til at ”ULOBA ikke leverer det antall timer som bydelen har vedtatt”.

I løpet av forhandlingene var UKE og ULOBA enige om at budsjettmodellen var så velfungerende at det var klokt at BPA-arbeidsledere i ULOBA kunne fortsette å benytte den, forutsatt at vedtaksmyndigheten ble oppmerksom på den. Senere har UKE igjen endret syn på dette.

BPA-avtaler i strid med statlige retningslinjer for BPA.
I det siste avtaleforslaget fra UKE er ”leverandøren” ikke pålagt å yte grundig lederopplæring til BPA-arbeidsledere, noe som er i strid med statlige rundskriv om BPA. All kunnskap om BPA sier at grundig lederopplæring til BPA-arbeidsledere er selve grunnsteinen i BPA. Etter hva ULOBA erfarer er det omtalte avtaleforslaget allerede undertegnet med andre ”leverandører”. Om dette er riktig, har UKE laget avtaler som er i strid med de statlige retningslinjene for BPA.

I avtaleutkastet er arbeidslederens rolle og assistentens rolle heller ikke beskrevet på en måte som stemmer med intensjonene ved BPA. De mest sentrale elementer med BPA er simpelthen ikke riktig beskrevet i UKEs avtaleforslag. Vi forutsetter at byråden ønsker BPA-avtaler som både er i tråd med statlige retningslinjer, og som beskriver de mest sentrale størrelser ved BPA slik at de er i samsvar med intensjonene ved BPA.

Skal Oslo-folk med assistansebehov kunne velge mellom ulike løsninger?
Vi opplever at UKE tvinger ULOBAs BPA til å bli identisk med kommunal BPA. Poenget med valgmuligheter er vel å kunne velge mellom ulike løsninger, ikke like løsninger? Skal valgmuligheten opprettholdes, må den også ha et særpreg. - Ellers er det ikke en valgmulighet. Blir ULOBAs BPA identisk med kommunens BPA, blir den faktiske valgmuligheten borte.

ULOBA-modellen er en løsning som BPA-arbeidslederne i Oslo i mange år har vært svært fornøyde med. BPA-forskning sier ULOBAs BPA er den løsningen som gir folk mest kontroll over sitt eget liv. Økonomene sier også at ULOBAs BPA er den mest kostnadseffektive løsningen. Vi har tro på at byråden hjelper til i denne vanskelige situasjonen, slik at ULOBAs BPA kan bestå som en god valgmulighet for Oslos innbyggere.

For at en BPA-avtale skal fungere må den:

• Garantere at BPA-arbeidsledere kan leve fleksible liv, med lovlige arbeidsforhold for assistentene.
• Fokusere på lederrollen og grundig lederopplæring og forplikte ”leverandøren” til å yte dette.
• Garantere ledelses- og rapporteringsverktøy til arbeidsledere slik at disse kan drifte godt.
• Innholde en pott til driftsmidler fra arbeidsgiveren.
• Forplikte ”leverandøren” til å gi synshemmede tilgjengelige ledelsesverktøy.
• Gi ”leverandøren” rapporteringsplikt til bydelen, uten at bydelene blir kjent med døgnrytmen til BPA-arbeidslederen.

Anmodning om snarlig møte.
ULOBA ser seg nå nødt til å be byråden om hjelp. Vi opplever forhandlingene med UKE som fullstendig fastlåst. Hovedproblemet er etter vårt syn, at UKE forhandler utenfor rammene av hva BPA faktisk er. Vi trenger hjelp, Listhaug! Vi ber derfor om et snarlig møte med byråden om den alvorlige situasjonen som har oppstått. Vi kan stille i møte på kort varsel.

Med vennlig hilsen

Knut Flaaum       Vibeke Marøy Melstrøm
daglig leder        ass. daglig leder