BPA er lønnsomt og unikt!
En ny undersøkelse viser at BPA er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Undersøkelsen viser dessuten at BPA er det eneste virkemiddelet som gir funksjonshemmede med assistansebehov mulighet for yrkesaktivitet og sosial deltakelse.
Resultatene av undersøkelsen er presentert i ECON-rapoort 2010-26: Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
BPA tetter assistansehull.Undersøkelsen viser at BPA for det meste fungerer etter intensjonen: I motsetning til alle andre tjenesteformer, gir BPA mulighet til samfunnsdeltakelse, yrkesaktivitet, familieliv, og en selvstendig tilværelse.
På mange avgjørende områder finnes det ingen alternative måter å få dekket assistansebehovet på. Uten BPA ville aktiviteten bli sterkt redusert, og oppgavene ville forblitt ugjorte. Alternativt ville de blitt utført av familiemedlemmer, eller tjenestene måtte ha blitt kjøpt, ut over det som hjemmehjelp eller hjemmesykepleie kan bidra med.
Redusert aktivitet uten BPA.Undersøkelsen viser at uten BPA ville aktiviteten blitt sterkt redusert på svært mange områder:
- Det sosiale samværet ville for eksempel blitt redusert med ca 35 %.
- Yrkesaktivitet og utdanning ville blitt redusert med ca 70 %.
- Aktiviteter knyttet til foreldrerollen ville krympet med ca 60 %.
- Av diverse ærender ville ca 30 % forblitt ugjort.
- Fritidsaktiviteter ville blitt redusert med ca 35 %.
- Politisk- eller annet organisasjonsarbeid ville blitt redusert med ca 40 %.
BPA gir økt yrkesdeltakelse og sparer penger.
Omtrent ¼ av de intervjuede personene som har BPA, oppgir at de har et ordinært arbeid. Omtrent halvparten av disse har heltidsjobb.
To tredjedeler av de som er i arbeid, mener at de uten BPA ikke ville ha vært i arbeid. Resten mener at de uten BPA ville ha jobbet mindre.
Også familiemedlemmer ville vært mindre yrkesaktive eller hatt en mindre stillingsstørrelser, om den funksjonshemmede med assistansebehovet ikke hadde hatt BPA.
Hver BPA-ordning sparer inn mer enn 300 000 pr år.
ECON-rapporten anslår den samlede samfunnsøkonomiske verdien av den økte yrkesaktiviteten hos funksjonshemmede med BPA og deres familiemedlemmer, til mer enn 300 000 kroner pr år pr funksjonshemmet!
I følge undersøkelsen fører BPA dessuten til at flere funksjonshemmede tar utdanning. Dette vil i sin tur føre til økt yrkesaktivitet, og ytterligere samfunnsøkonomisk gevinst.
BPA bedrer bosituasjonen.
Spørreundersøkelsen viser at langt flere bor i en egen bolig nå, enn før de fikk BPA, og langt færre bor sammen med foreldrene. Andelen som bor i egen bolig, er
steget fra omtrent 60 prosent før vedkommende tok i bruk BPA, til 80 prosent nå.
Nesten 40 prosent mente at de på grunn av BPA har endret bosituasjonen sin til det bedre, i forhold til hvordan den var før de tok i bruk BPA.
BPA reduserer kostnader.
De som har svart på spørreundersøkelsen, mener klart at BPA medfører mindre behov for ulike typer helse- og "omsorgstjenester". Sparte utgifter til slike tjenester er en samfunnsøkonomisk gevinst. Dessuten fører økt bruk av BPA til mindre press på de tradisjonelle Hjemmetjenestene, ettersom personlige assistenter ikke rekrutteres fra de helsefaglige profesjonene.
Rettighetsfesting må bli konklusjonen.
Alle funnene i ECON-undersøkelsen viser at BPA er bra for den enkelte og bra for samfunnet. Ingen annen tjeneste kan gi funksjonshemmede med assistansebehov de samme mulighetene for en aktiv og deltakende tilværelse, både sosialt og yrkesmessig.
Politikerne, uavhengig av politisk farge, har som uttalt mål at funksjonshemmede skal delta i samfunnet generelt, og i arbeidslivet spesielt.
La oss derfor håpe at myndighetene lytter til tallenes tale, og rettighetsfester BPA NÅ!
Les andre ULOBA-nyheter.
