Bilde av dame i rullestol med assistent på t-banestasjon i Oslo
Med BPA kan du gjøre som du vil.
Foto: Christian Houge

BPA

Borgerstyrt personlig assistanse (BPA) betyr at vi funksjonshemmede selv styrer vår egen hverdag og leder våre egne personlige assistenter.

BPA skal:

  • ​bidra til full likestilling
  • sikre menneskerettigheter
  • sikre selvbestemmelse
  • gi mulighet til samfunnsdeltakelse
  • gi mulighet til å leve i eget hjem
  • gjøre det mulig å ha sosiale roller og relasjoner

BPA er i praksis ofte et alternativ til kommunens hjemmehjelp og / eller institusjonalisering, og betyr at vi selv kan bestemme når, hvor og hvordan vi vil ha assistanse. Ikke minst kan vi bestemme hvem vi vil ha som assistenter.

Med BPA får vi muligheten til kun å ha et fåtall assistenter til å hjelpe oss med nødvendige ting, samtidig som det gir frihet å kunne styre sin egen hverdag. Å ha en funksjonsnedsettelse trenger ikke å bety at du er pleietrengende eller avhengig av helsepersonell i hverdagen.

Forskjellen fra de vanlige hjemmetjenestene er store: har du hjemmehjelp og hjemmesykepleie, er disse tjenestene knyttet til en adresse – nemlig hjemmet ditt. Får du innvilget BPA, er ordningen knyttet til deg som person, og assistentene kan bli med deg dit du vil. Personlige assistenter er ikke helsefaglig utdannet. Du finner mer informasjon om assistentenes rolle i denne lenken.

BPA i Uloba

Alle som har BPA hos oss blir medlem i Uloba. Som medlem kan du være med å bestemme på årsmøtet. Hos oss blir du også arbeidsleder for dine egne assistenter. Det vil si at selv om assistententene formelt er ansatt i Uloba er det du selv som intervjuer, ansetter, har medarbeidersamtaler og lager arbeidsplaner til dine assistenter. Alt dette får du opplæring i av Uloba-medlemmer som har vært gjennom den samme prosess som deg. 

Tanken er at vi ikke trenger profesjonelle helsearbeider til å gi oss råd, men heller tips og opplæring fra andre som har mer personlig erfaring med å lede sin egen BPA-ordning. Slik kan du i samspill med andre finne deg til rette i din nye rolle som arbeidsleder og sjef i din egen hverdag.
 
Medlemer som er under 18 år eller medlemmer som av andre grunner ikke kan lede sin egen assistanseordning, kan ha foresatte eller andre nærstående personer som arbeidsledere. Les mer om hvordan du kan få BPA i Uloba i denne lenken.
 
BPA handler først og fremst om frihet og selvstendighet. Friheten til å ta egne valg og til selv å styre sitt eget liv og egen assistanse, slik at du kan bestemme når du vil legge deg, dra på jobb, hente ungene i barnehagen, vaske gulvet, handle, dra i middagsselskap eller ta en øl med venner.

Rettighetsfesting av BPA

Uloba har jobbet for at funksjonshemmede skal ha rett til BPA over hele landet. Fra 1.1. 2015 ble drømmen til virkelighet og BPA rettighetsfestet. 

Her kan du lese mer om rettigheten (lenke).

Økonomisk lønnsomt

BPA er ikke bare bra for hver enkelt, det er også samfunnsøkonomisk lønnsomt. Forskningssenteret ECON anslår at den samfunnsøkonomiske verdien ved BPA til mer enn 300 000 kroner per år, først og fremst på grunn av økt yrkesdeltakelse både blant funksjonshemmede og deres familiemedlemmer.

Regjeringen viser også til denne rapporten i sin 

Historien bak BPA:

Kampen for å bli betraktet som fullverdig borger har lange tradisjoner.

1955

Rosa Parks blir arrestert når hun nekter å fjerne seg fra et bussete som er forbeholdt hvite.

1957

I Norge tvangssteriliseres funksjonshemmede for å unngå «uønsket arvemateriale».

1963

Martin Luther King inspirerer funksjonshemmedes frigjøringskamp i sin tale «I Have a dream…»

1970- tallet

Motstanden mot å plassere funksjonshemmede i institusjoner vokser.

1980

BPA blir skapt av Independent Living-bevegelsen, en internasjonal bevegelse av og for funksjonshemmede.

1981

Tyske Adolf Ratzka brakte BPA fra USA til Skandinavia

1983

Svenske funksjonshemmede demonstrerer for rettighetsfesting av BPA.

1990

President Bush senior signerer de amerikanske antidiskrimineringslovene for funksjonshemmede.

1991

Uloba blir dannet og introduserer BPA til Norge.

1993

BPA blir  rettighetsfestet i Sverige.

2008

FN vedtar konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

2009

Den norske diskrimineringsloven for funksjonshemmede trer i kraft.

2011

Stortinget ber regjeringen utrede rettighetsfesting for visse grupper innenfor dagens økonomiske rammer.

2013
Stortinget ratifiserer konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

2014
Et enstemming Storting vedtar at funksjonshemmede under 67 år med stort assistansebehov skal få rett til BPA fra 1. januar 2015.

 

Historien om utviklingen av BPA blir også omtalt i Ulobas historie (lenke). 


Skriv ut Tips en venn