BPA er i praksis ofte et alternativ til kommunens hjemmehjelp og / eller institusjonalisering, og betyr at vi selv kan bestemme når, hvor og hvordan vi vil ha assistanse. Ikke minst kan vi bestemme hvem vi vil ha som assistenter. Med BPA får vi muligheten til kun å ha et fåtall assistenter til å hjelpe oss med nødvendige ting, samtidig som det gir frihet å kunne styre sin egen hverdag. Å ha en funksjonsnedsettelse trenger ikke å bety at du er pleietrengende eller avhengig av helsepersonell i hverdagen.
Forskjellen fra de vanlige hjemmetjenestene er store: har du hjemmehjelp og hjemmesykepleie, er disse tjenestene knyttet til en adresse – nemlig hjemmet ditt. Får du innvilget BPA, er ordningen knyttet til deg som person, og assistentene kan bli med deg dit du vil. Personlige assistenter er ikke helsefaglig utdannet. Du finner mer informasjon om assistentenes rolle i denne lenken.
BPA i Uloba
Alle som har BPA hos oss blir eiere av en andel i Uloba. Som andelseier kan du være med å bestemme på Generalforsamlingen. Hos oss blir du også arbeidsleder for dine egne assistenter. Det vil si at selv om assistententene formelt er ansatt i Uloba er det du selv som intervjuer, ansetter, har medarbeidersamtaler og lager arbeidsplaner til dine assistenter. Alt dette får du opplæring i av andelseiere som har vært gjennom den samme prosess som deg.
Tanken er at vi ikke trenger profesjonelle helsearbeider til å gi oss råd, men heller tips og opplæring fra andre som har mer personlig erfaring med å lede sin egen BPA-ordning. Slik kan du i samspill med andre finne deg til rette i din nye rolle som arbeidsleder og sjef i din egen hverdag.
BPA handler først og fremst om frihet og selvstendighet. Friheten til å ta egne valg og til selv å styre sitt eget liv og egen assistanse, slik at du kan bestemme når du vil legge deg, dra på jobb, hente ungene i barnehagen, vaske gulvet, handle, dra i middagsselskap eller ta en øl med venner.
Økonomisk lønnsomt
BPA er ikke bare bra for hver enkelt, det er også samfunnsøkonomisk lønnsomt. Forskningssenteret ECON anslår at den samfunnsøkonomiske verdien ved BPA til mer enn 300 000 kroner per år, først og fremst på grunn av økt yrkesdeltakelse både blant funksjonshemmede og deres familiemedlemmer.
Historien bak BPA:
Kampen for å bli betraktet som fullverdig borger har lange tradisjoner.
1955
Rosa Parks blir arrestert når hun nekter å fjerne seg fra et bussete som er forbeholdt hvite.
1957
I Norge tvangssteriliseres funksjonshemmede for å unngå «uønsket arvemateriale».
1963
Martin Luther King inspirerer funksjonshemmedes frigjøringskamp i sin tale «I Have a dream…»
1970- tallet
Motstanden mot å plassere funksjonshemmede i institusjoner vokser.
1980
BPA blir skapt av Independent Living-bevegelsen, en internasjonal bevegelse av og for funksjonshemmede.
1981
Tyske Adolf Ratzka brakte BPA fra USA til Skandinavia
1983
Svenske funksjonshemmede demonstrerer for rettighetsfesting av BPA.
1990
President Bush senior signerer de amerikanske antidiskrimineringslovene for funksjonshemmede.
1991
BPA etableres i Norge. Uloba blir dannet.
1993
BPA rettighetsfestet i Sverige.
2008
Konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne trår i kraft
2009
Den norske diskrimineringsloven for funksjonshemmede trer i kraft.
2011
Stortinget ber regjeringen utrede rettighetsfesting for visse grupper innenfor dagens økonomiske rammer