FN-flagget

Menneskerettigheter

Funksjonshemmede har ikke "egne" menneskerettigheter, men har likevel en egen konvensjon.

​​​​Independent Living og menneskerettigheter hører sammen og er bygget på de samme prinsippene. Da konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, ble fremforhandlet lå independent living-tankegangen til grunn. Konvensjonen blir kalt CRPD, også i Norge, på grunn av den engelske forkortelsen for Convension on the Rights of Persons with Disabilities.   

Funksjonshemmede har ikke "egne" menneskerettigheter, eller andre rettigheter enn andre mennesker. Men, man så at funksjonshemmede i mange tilfeller verden over ikke fikk oppfylt sine grunnleggende rettigheter. Derfor var det et behov for en egen konvensjon for funksjonshemmede.

Hva er en konvensjon?

En konvensjon er en avtale som fremforhandles blant alle FNs medlemsland. Avtalen stiller bestemte krav til hvordan medlemslandene skal legge til rette for at borgerne skal få oppfylt menneskerettighetene på et spesielt felt. For eksempel finnes det konvensjon for sosiale rettigheter, økonomiske rettigheter, kvinners – og barns rettigheter.

En konvensjon uttaler hva slags rettigheter en gruppe skal ha – og hvordan de bør gjennomføres. For eksempel er det i CRPD uttalt at "funksjonshemmede skal har rett til å velge selv hvor de vil bo" : det har alle land skrevet under på, og må derfor (i teorien) gjennomføre det i sitt land.

Lang vei, men det nyttet!

Arbeidet med konvensjonen har pågått lenge og funksjonshemmedes organisasjoner fra hele verden har vært med i prosessen. Konvensjonen går langt i å anerkjenne funksjonshemmede som likeverdige borgere, og mange mener den er (for) progressiv. Det handler om å skape en stor endring i hvordan samfunnet ser på funksjonshemmede, også kalt et paradigmeskifte – altså at man ser funksjonshemmede som ressurssterke borgere som alle andre – ikke som syke, svake "brukere" som trenger hjelp og omsorg. Derfor har en del land og interessegrupper jobbet mot at deler av konvensjonen har blitt slik som den har blitt.

Konvensjonen og Norge

Konvensjonen ble vedtatt 13. 12. 2006 og trådte i kraft 3.5.2008. Norge ratifiserte (skrev under og gjorde den gyldig i Norge) ikke før 3.6. 2013 fordi man ville gjøre norsk lovverk i tråd med CRPD. Blant annet ble det gjort et arbeid med vergemålsloven for at den skulle være i tråd med den nye konvensjonen. LDO og funksjonshemmedes organisasjoner mener at den nye vergemålsloven fremdeles ikke er i tråd med CRPD. Både LDO og sivilsamfunnet mener flere norske lover må gjøres noe med for å bli i samsvar med konvensjonen.

Norge har også to såkalte "tolkningserklæringer" til konvensjonen. Det vil si at myndighetene skriver et notat til FN om hvordan Norge forstår teksten i konvensjonen - vi mener norsk lov er innenfor det CRPD krever. Funksjonshemmedes organisasjoner og Uloba jobber for at Norge skal trekke disse tolkningserklæringene fordi vi mener de begrenser funksjonshemmedes rettigheter og er i strid med konvensjonens mål.

Rapportering

Alle land rapporterer til FN på hvordan det står til med menneskerettighetene og hva man gjør for å møte FNs krav. Norge har levert sin første rapport på CRPD til FN sommeren 2015. FN er overarbeidet og underfinansiert, så Norges rapport vil nok ikke bli gått gjennom før om et par år – men, da skal FN gå gjennom situasjonen i Norge og komme med noen anbefalinger til hva Norge bør gjøre for å bli enda bedre på menneskerettigheter.

I forbindelse med Norges rapportering skriver også Likestillings og diskrimineringsomudet (LDO) og funksjonshemmedes organisasjoner hver sin rapport om hvordan de mener det egentlig står til.  Dette gjøres i alle land og er et system som er laget for å hjelpe FN å fange opp situasjonen i de ulike landene, slik at det ikke bare er regjeringenes "skrytelister" som blir sett av FN. Det skal hjelpe FN å stille gode spørsmål, komme med kritiske innspill, og gode anbefalinger til landene. ​

Menneskerettighetenes plass i nasjonal lovgivning

I Norge har det utviklet seg et hierarki blant menneskerettighetskonvensjonene fordi en del er tatt inn i menneskerettighetsloven - en lov som står "over" norsk lov og derfor har "forrang ved motstrid" som det heter. Dette gjelder blant annet konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen. CRPD er inntil videre ikke tatt inn i norsk lov i det hele tatt og kan derfor bli sett bort fra i en rettssak – noe vi også har sett flere eksempler på de siste årene.

Det er flere grunner til at CRPD ikke er tatt inn i norsk lov enda – men kritikerne av menneskerettighetsloven er redd for at det overføres for mye politisk makt fra Stortinget til domstolene – og til internasjonale domstoler og andre klageorganer. Slik disse kritikerne ser det, oppstår det et «demokratisk underskudd» og vi mister kontroll med våre egne lover.

Valgfri tilleggsprotokoll

Av samme grunn har Norge heller ikke skrevet under på den såkalte "tilleggsprotokollen". Den bestemmer at enkeltpersoner eller grupper som mener at de ikke får oppfylt de rettighetene som de etter konvensjonen har krav på, kan få sin sak vurdert av FN. Forutsetningen er blant annet at alle nasjonale klagemuligheter først er brukt. ​

Her kan du se kart over hvem som har skrevet under CRPD (ekstern) 

Les mer om FNs arbeid for funksjonshemmede (ekstern) NB: På engelsk (eller spansk, fransk, russisk, kinesisk eller arabisk)​

Les mer om menneskerettigheter ​(ekstern)​

Uloba mener prinsippet «barnets beste» må gjelde i kommunenes bistandstilbud til funksjonshemmede barn og deres familier. Les mer om dette (lenke).

Skriv ut Tips en venn