Bilde av dame i rullestol som sitter i sola og snakker med venninde på cafe
Independent Living handler om å få samme muligheter og kontroll med hverdagen som våre ikke-funksjonshemmede søsken, naboer og venner tar for gitt.
Foto: Christian Houge

Independent Living

Independent Living (IL) er en internasjonal bevegelse som jobber for funksjonshemmedes rettigheter. IL mener de hindringene et menneske med funksjonsnedsettelse møter er samfunnsskapte heller enn medisinske.

Independent Living

Independent Living startet som en borgerrettsbevegelse i USA. ​Det første senteret for Independent Living ble startet av aktivisten Ed Roberts i Berkley, California i 1972.

 IL mener: 

  • Funksjonshemmede er først og fremst borgere, ikke først og fremst brukere.
  • Funksjonshemmede har samme rett til deltakelse i samfunnet som alle andre.
  • Funksjonshemmede skal oppleve frihet, kontroll og selv-bestemmelse. Både i hverdagslivet og når det gjelder de større livsprosjektene.
  • At alle skal ha en lovbestemt rett til å bo der de vil, til arbeid, til full deltakelse, likestilling og inkludering i samfunnet.
  • Funksjonshemmede er selv eksperter på sine behov og sine liv og må derfor både for seg selv og for hele gruppen finne gode løsninger og organisere seg for å få politisk makt.
  • Funksjonshemmede må selv jobbe for å ta makt og endre samfunnsstrukturer. 

Independent Living handler også om å ta ansvar for sitt eget liv og at funksjonshemmede må stå sammen og støtte hverandre i kampen for disse rettighetene. 

ILs historie 

IL startet i USA på 70-tallet da funksjonshemmede demonstrerte og gjorde “sit-ins” inspirert av de svartes frigjøringskamp. Demonstrasjonene startet i – og spredte seg raskt til mange byer i USA. Målet med demonstrasjonene var å få politikerne til å vedta en antidiskrimineringslov. Presset førte frem og section 504 har siden sørget for at diskriminering har vært et mye mindre problem i USA enn i mange andre land.

Til sammenligning fikk ikke Norge diskriminerings- og tilgjengelighets lov før i 2009. Det første senteret for Independent Living ble startet av aktivisten Ed Roberts i Berkley, California i 1972. 
 

Se film fra 70-tallets "sit-ins" her 

IL og FN-konvensjonen 

Independent Living ligger til grunn for konvensjonen og spilte en helt vesentlig rolle i arbeidet med å utforme den, spesielt i artikkel 19. Det går tydelig fram av konvensjonens ånd og intensjoner at et selvstendig og uavhengig liv er en menneskerett.

 

Artikkel 19 handler om retten til å velge hvor, med hvem og hvordan man ønsker å leve. Det er altså snakk om selvbestemmelse, som er det Independent Living bygger på. Det foregår stadig en debatt om uavhengighet kontra gjensidig avhengighet. ENIL er av den oppfatning at alle mennesker er avhengige av hverandre, og at begrepet  Independent Living, slett ikke er i strid med det. Indepdendent Living betyr ikke uavhengighet fra andre mennesker, men å ha friheten til å velge og ha kontroll over sitt eget liv og sin egen livsstil. 

Sterkere sammen 

IL mener funksjonshemmede må stå sammen og organisere seg for å få mer makt i samfunnet. Derfor jobber de for alle funksjonshemmede, det vil si “cross disability”. Et annet viktig begrep i Independent Living bevegelsen er “empowerment”. Det handler om at alle funksjonshemmede selv må ta ansvar for sin egen situasjon. Samtidig må alle individene jobbe for at hele gruppen blir mer ressurssterk og evner å ta mer makt i samfunnet. 
 

En annen sentral tanke i Independent Living er at man vil bort fra profesjonsveldet. Tanken er at man ikke trenger noen "utenfra" til å fortelle hva dine behov er, men at andre som har personlig erfaring med det å være funksjonshemme er de beste til å veilede, hjelpe og støtte.

Independent Livng handler om å få samme muligheter og kontroll over hverdagen som våre ikke-funksjonshemmede søsken, naboer og venner tar for gitt. Vi vil vokse opp med våre familier, vi vil kunne gå til nærmeste skole, kjøre samme buss som våre naboer og ta utdannelse og jobb som passer våre interesser.

Adolf Raska, IL Sverige 

Definisjoner (revidert 2013) 

European Network on Independent Living (ENIL) har definert Independent Living(IL) for å forebygge manipulering og misbruk av språket i produksjonen av kontraproduktiv politikk.

Independent Living (IL):

Independent Living er anskueliggjøringen av en menneskerettighetsbasert politikk for funksjonshemmede som kommer til uttrykk i det daglige.  

Independent Living realiseres gjennom kombinasjonen av ulike miljørelaterte og individuelle faktorer som gir funksjonshemmede mulighet til å ha kontroll over sine egne liv, inklusive muligheten til å gjøre valg og treffe beslutninger med hensyn til hvor man ønsker å bo, hvem man ønsker å bo med, og hvordan man skal leve.
Tjenester må være tilgjengelige for alle og ytes på grunnlag av prinsippet om at alle skal ha like muligheter, altså at funksjonshemmede skal ha like stor fleksibilitet som andre i sine dagligliv. 

Det er nødvendig å påpeke at IL gjelder alle funksjonshemmede, uansett assistansebehov.

Borgerstyrt personlig assistanse (BPA):  

Borgerstyrt personlig assistanse er et verktøy for å oppnå Independent Living. BPA kjøpes ved hjelp av kontantstønad for funksjonshemmede som er øremerket for kjøp av den assistanse vedkommende har behov for. BPA bør ytes på grunnlag av en individuell behovsvurdering og i forhold til  den enkeltes livssituasjon. Satsene på stønaden til personlig assistanse for funksjonshemmede må være i tråd med lønnsnivået i hvert land.

Som funksjonshemmede må vi ha rett til å ansette, lære opp og styre våre assistenter, med tilstrekkelig støtte om vi ønsker det, og det bør være vi som skal velge den ansettelsesmodellen som best vil dekke våre behov.
Stønaden til borgerstyrt personlig assistanse må dekke lønnen til personlige assistenter og andre kostnader i den forbindelse, som arbeidsgiveravgift, administrasjonskostnader og likemannsstøtte for den som trenger assistansen.
 

Avinstitusjonalisering:

Avinstitusjnalisering er en politisk og sosial prosess med sikte på å få i stand en overgang fra institusjonsmiljø og andre isolerende og segregerende miljøer, til Independent Living. Effektiv avinstitusjonalisering finner sted når en person som er plassert på institusjon, gis mulighet til å være en samfunnsborger med fulle rettigheter og kontroll over sitt eget liv (om nødvendig med assistanse). 
Avinstitusjonaliseringsprosessen forutsetter tilbud om egen bolig ”ute” i samfunnet som den funksjonshemmede har råd til, og som er utformet slik at den er tilgjengelig for ham eller henne, og tilgang til offentlige tjenester, borgerstyrt personlig assistanse og likemannsstøtte. 
 
Avinstitusjonalisering handler også om å forebygge institusjonalisering i framtiden, om å sikre at barn vil kunne vokse opp i familien og sammen med naboer og venner ute i samfunnet, i stedet for å bo segregert i institusjon.
 

Samfunnsbaserte tjenester:

Utviklingen av samfunnsbaserte tjenester krever både en politisk og en sosial tilnærming og virkeliggjøres gjennom politiske tiltak som sikrer at alle offentlige tjenester, som boliger, utdanning, transport, helse og andre tjenester og støttetiltak blir tilgjengelige for funksjonshemmede i helt vanlige miljøer ute i samfunnet. Funksjonshemmede må kunne bruke vanlige tjenester, ha tilgang til de samme muligheter som andre, og leve som likeverdige borgere.

Samfunnsbaserte tjenester bør være på plass slik at det ikke lenger er behov for spesialiserte, segregerte tjenester som institusjonsboliger, spesialskoler, sykehjem eller spesialtransport fordi ordinær transport ikke er tilgjengelig for dem, og så videre. Bofellesskap er ikke Independent Living, og det er heller ikke samfunnsbaserte tjenester.
Independent Living innebærer at bygninger og transportmidler skal være universelt utformet , at det er mulig å få tekniske hjelpemidler, at det finnes et tilbud om borgerstyrt personlig assistanse og/eller samfunnsbaserte tjenester.

 

Skriv ut Tips en venn