Bilde av rullestolbruker i t-banetunnell.
Vi har fortsatt en lang vei å gå før vi kan si at vi lever i et samfunn med full likestilling.
Foto: Christian Houge

Diskriminering

Funksjonshemmede utgjør 15-20 prosent av befolkningen og er en sammensatt gruppe. Det alle likevel har til felles er at vi blir diskriminert og ekskludert fra store deler av samfunnet på grunn av funksjonsnedsettelsene våre.

​​Til tross for mangeårig iherdig kamp mot diskriminering blir funksjonshemmede fortsatt hindret i å delta på en rekke samfunnsarenaer, det være seg utdanningsmuligheter, arbeidsmarkedet, eget valg av bolig, eller fritidsmuligheter.

Uloba arbeider kontinuerlig for å gi alle funksjonshemmede rett til frie og uavhengige liv med full samfunnsdeltakelse. I vår kamp mot diskriminering er BPA et viktig verktøy.

Likestilling er en menneskerett

Alle mennesker er likeverdige og har rett til et selvstendig liv. Likevel er det langt igjen til vi når målet vårt om et samfunn uten diskriminering.
Vi vet at mennesker med funksjonsnedsettelser fortsatt:
  • Ikke kommer inn i offentlige bygg
  • Ikke kan benytte offentlig transport
  • Ikke kommer inn på arbeidsmarkedet
  • Ikke får tilgang til utdanningsmuligheter
  • I snitt har langt dårligere levekår enn befolkningen for øvrig
  • Plasseres mot sin vilje på institusjoner eller i institusjonslikende boformer
  • Opplever et varierende tjenestetilbud avhengig av hvilken kommune de bor i

Diskrimineringstesten

Blir du diskriminert? Her er noen spørsmål du kan stille deg:

  • Er det plass til deg på arbeidsmarkedet?
  • Kommer du deg frem alle steder du ønsker?
  • Har du full tilgang på informasjon?
  • Er din økonomi like bra som andres?
  • Får du gjort det du vil i fritiden din?
  • Blir du møtt med velvilje og respekt?
  • Lever du et fritt og selvstendig liv?
  • Blir du sett på som et fullverdig menneske? 

Forbud mot diskriminering

1. januar 2009 trådte en ny lov, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven for mennesker med nedsatt funksjonsevne (DTL) i kraft. Den gjelder for alle samfunnsområder. Ifølge loven er det forbudt å diskriminere mennesker med nedsatt funksjonsevne. Paragraf 1 i DTL sier følgende:

«Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltagelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.» På Lovdata sine sider kan du lese mer om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven:

Håndhever loven

Det er Likestilling- og diskrimineringsombudet (LDO) som er håndhever av den nye loven. Det betyr at ombudet skal føre tilsyn med og medvirke til gjennomføring av loven. Dersom du mener du er diskriminert, kan du klage til ombudet som så vurderer om du er diskriminert eller ikke. På LDOs nettsider finner du en egen samleside om diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. På LDOs informasjonsside finner du en oversikt over klagesaker. 

Følg med!

Vi har fortsatt en lang vei å gå før vi kan si at vi lever i et samfunn med full likestilling – nettopp derfor er det så viktig at vi alle fortsetter å holde trykket oppe mot politikere og beslutningstakere, at vi fokuserer på holdningsendrende arbeid, og at nettopp du slutter opp om kampen mot diskriminering. Det er du og jeg som må sørge for at noen får beskjed dersom lover og regler ikke blir overholdt. Ikke nøl med å si ifra!

Klage på diskriminering

 
HVA kan du klage på?
  • Loven forbyr direkte og indirekte diskriminering (paragraf 5)
  • Loven forbyr trakassering (paragraf 8)
  • Loven forbyr gjengjeldelse (paragraf 9)
  • Loven pålegger plikt til universell utforming av nye bygg, transportmidler og uteområder (paragraf 13)
  • Loven pålegger plikt til individuell tilrettelegging (når det er nødvendig) (paragrafene 16, 17, 26)
 
Ikke når det er nødvendig, kun ved tre situasjoner: § 16: Kommunale tjenester, § 17: skole og Utdanningsinstitusjoner,  §26: Arbeid

HVEM kan klage?

Den enkelte som opplever seg diskriminert. En organisasjon som har interesse i saken. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) kan dessuten også ta opp en sak på eget initiativ uten at en person eller organisasjon har klaget.

HVOR og HVORDAN klager du?
Det finnes to alternativer:

1. Til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Du kan henvende deg muntlig eller skriftlig – og det er gratis, kontakt LDO på 23 15 73 00 eller www.Ido.no,

LDO vil avgi en uttalelse dersom det ikke oppnås enighet. Hvis du som klager, eller den som er blitt innklaget, er uenig i uttalelsen, kan klagen sendes via LDO til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som så fatter et vedtak. Er man uenig med nemnda, kan begge parter klage vedtaket inn for domstolene til full prøving av saken.

2. Til domstolen. Dersom du velger å gå til domstolen, må det lages et skriftlig søksmål. Vanligvis vil det være behov for advokat for å tilrettelegge for et søksmål. LDO kan i de fleste tilfeller bistå saksøkeren. Dette alternativet er dyrt, og lite aktuelt for den enkelte.
Skriv ut Tips en venn