Arbeidslivspolitikk

Norsk arbeidsliv er ikke inkluderende før arbeidslinjen også omfatter funksjonshemmede. I 2014 står 86 000 funksjonshemmede som ønsker seg jobb utenfor arbeidslivet.

Videoen «Skjult diskriminering – ekskluderende arbeidsliv» avdekker spriket mellom inkluderingslinjen og arbeidsgiversidens praksis.

 
Redusert funksjonsevne er ikke det samme som redusert arbeidsevne. Det er mange funksjonshemmede som kan jobbe fulltid. Enda flere kan ta en deltidsstilling. Uloba kjemper for at funksjonshemmede med arbeidsevne ikke skal møte flere hindre enn det ikke-funksjonshemmede arbeidssøkere gjør.
 

IA med substans 

Delmål 2 i avtalen om Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er: «Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne». Skal arbeidsgiverne oppfylle sin del av avtalen, så må de ta tak. Tall fra SSB viser nemlig at kun 43 prosent av funksjonshemmede i yrkesaktiv alder er i arbeid. Til sammenligning er 74 prosent av ikke-funksjonshemmede i yrkesaktiv alder i arbeid. Andelen sysselsatte funksjonshemmede har vært stabil de siste årene.
 
 
 

Skjult diskriminering

De siste årene har mange funksjonshemmede arbeidssøkere stått fram i mediene med historier om avslag etter avslag på jobbsøknader, på tross av at de er godt kvalifiserte. En undersøkelse utarbeidet for Dokumentasjonssenteret forklarer et stykke på vei dette fenomenet. Der framgår det at arbeidsgivere regner funksjonshemmede som lite attraktive arbeidstakere.

Les undersøkelsen «Betydningen av nedsatt funksjonsevne ved ansettelse i arbeidslivet» (trykk på lenken under).

 
I en rapport utarbeidet av FAFO framgår det også at kun 18 prosent av de 1600 virksomhetene forskerne har intervjuet har gjennomført tiltak for å rekruttere funksjonshemmede.
 
 

Pådrivere for likestilling

Uloba krever at arbeidslivets organisasjoner går foran i kampen mot arbeidsgiveres diskriminering av funksjonshemmede arbeidstakere. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven pålegger nemlig både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene å være pådrivere for at arbeidsgiverne utvikler og gjennomfører strategier for rekruttering av funksjonshemmede.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

For svært mange funksjonshemmede handler arbeid om muligheten til å leve et fritt og selvstendig liv.  Fotografier: Finn Ståle Felberg.
 

Loven krever innsats

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven formål er «å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne». Loven slår fast at det er forbudt å diskriminere funksjonshemmede arbeidssøkere.
 
Arbeidsgivere i privat sektor med mer enn 50 ansatte, og arbeidsgivere i offentlig sektor er pålagt å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å rekruttere funksjonshemmede. Videre skal de sikre funksjonshemmede rettferdige lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering.  Samlet blir disse tiltakene omtalt som aktivitetsplikten. Arbeidsgivere skal i årsberetningen eller årsbudsjettet redegjøre for iverksatte og planlagte likestillingstiltak.
 
Arbeidsgiverorganisasjonene og fagforeningene skal også arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å sikre at funksjonshemmede blir likestilt i arbeidslivet.

Uloba mener aktivitets- og rapporteringsplikten er svært viktige verktøy for å fremme likestilling i arbeidslivet. Men skal verktøyet fungere må arbeidsgiverne vite at det eksisterer og få veiledning i hvordan de skal bruke det. Det er derfor avgjørende at Stortinget gir Likestillings- og diskrimineringsombudet tilstrekkelige midler til at de kan følge opp arbeidsgiverne.
 

Uloba viser vei

For at flere funksjonshemmede skal komme i arbeid må noen våge å gå foran. Uloba har hatt som mål at minst 50 prosent av våre om lag 100 administrativt ansatte skal være funksjonshemmet. I 2014 er prosentandelen 63, og i 2015 øker vi målsetningen til 70 prosent. Les mer om Uloba her. 
 
 (Artikkelen fortsetter under fotografiet).
Uloba vil vise andre arbeidsgivere at dette handler om ikke å gå glipp av verdifull arbeidskraft.
 

Jobbstrategi med mangler

De blåblå skriver følgende i sin regjeringsplattform:

«Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta. De aller fleste har utdanning og arbeid som målsetning, og har forventninger om å leve frie og selvstendige liv. Det må legges til rette for funksjonshemmede i arbeidsliv og dagligliv, både fordi samfunnet trenger arbeidskraften og for at den funksjonshemmede skal kunne delta i fellesskapet på arbeidsplassen. Derfor vil regjeringen arbeide for å styrke ordningene som legger til rette for funksjonshemmede i arbeidslivet.»

Uloba er glad for at Høyre og Fremskrittspartiet deler vår visjon. Vi forventer imidlertid at regjeringen satser mest på de ordningene som i størst grad bidrar til å sysselsette funksjonshemmede. Som det framgår over har Uloba størst tro på aktivitets- og rapporteringsplikten.
 
Robert Eriksson begynte sitt virke som Arbeidsminister med å trekke stortingsmeldingen «Flere i arbeid» tilbake. Høsten 2014 skal regjeringen lansere en stortingsmelding med nye tiltak for å sysselsette funksjonshemmede. I likhet med FFO og andre organisasjoner for funksjonshemmede er Uloba mot å liberalisere adgangen til å ansette midlertidig.
 
Den blåblå regjeringen vil fortsette å følge «Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne», utarbeidet av de rødgrønne. Jobbstrategien inneholder flere gode tiltak som senker terskelen for funksjonshemmede som vil jobbe. I 2014 er for eksempel funksjonsassistanse blitt gjort om til en permanent ordning.
 
I motsetning til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven stiller strategien imidlertid ingen krav til arbeidsgiverne. I stede for å stille kritiske spørsmål til arbeidsgivere som mener det er særs risikabelt å ansette funksjonshemmede, så tilbyr regjeringen gulerøtter i form av tilskudd. På tross av flere års satsing på tilskuddsordninger har SSB dokumentert at andelen sysselsatte funksjonshemmede ikke har økt de siste ti årene. Uloba mener derfor styresmaktene må bruke mer pisk på arbeidsgivere som ikke vil gjøre noe for å rekruttere funksjonshemmede. 

I tillegg bør regjeringen satse på mer ordninger og politikk vi vet virker. Hvis flere funksjonshemmede får borgerstyrt personlig assistanse (BPA), funksjonsassistanse, arbeids- og utdanningsreiser, samt hjelpemidler og universelt utformede omgivelser, vil langt flere være i stand til å gå inn i ordinære jobber.
 
 

Skriv ut Tips en venn