10. juni 2008 vedtok Stortinget Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1.1. 2009. I dagligtale blir loven stort sett kalt antidiskrimineringsloven.Med den nye loven har funksjonshemmede i Norge for første gang fått et diskrimineringsvern. I praksis betyr dette at alle nye offentlige bygg og transportmidler (unntatt fly og skip) skal være universelt utformet. Det betyr også at folk som blir diskriminert formelt kan klage til likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
Antidiskrimineringsloven skal sikre at en befolkningsgruppe ikke usaklig ekskluderes og nektes de goder som tilbys resten av befolkningen. Loven skal likestille målgruppen med alle andre borgere.
Direkte og indirekte diskriminering
Loven gjelder både direkte og indirekte diskriminering. Direkte diskriminering er for eksempel å bli nektet adgang til et sted med begrunnelser som “vi vil ikke ha sånne her”. Indirekte diskriminering er for eksempel å utestenge folk med funksjonsnedsettelse på grunn av manglende universell utforming.
Ikke kriminalitet
Antidiskrimineringsloven er en sivilrettslig lov, til forskjell fra straffeloven. Det betyr at lovbrudd ikke regnes som kriminalitet, og derfor ikke fører til straffereaksjoner. Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Likestillings- og diskrimineringsnemda som håndhever loven. Den vanligste hovedredaksjonen er oppreisning.