Bilde av kvinne i rullestol som leser bok på senga for sitt barn
Leser bok på senga før leggetid.

Kommune

Hva er borgerstyrt personlig assistanse?

​Borgerstyrt/brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en tjeneste tilpasset funksjonshemmede som har behov for  praktisk og personlig assistanse i hverdagen, både i og utenfor hjemmet. BPA-ordningen er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven, med korresponderende rettigheter etter Pasient- og brukerrettighetsloven, og alle norske kommuner plikter å tilby dette til de av sine innbyggere som kan nyttiggjøre seg tjenesten. 

Rent praktisk er BPA et verktøy for funksjonshemmede som selv, eventuelt ved hjelp av nærstående, kan lede sine assistenter, og påta seg ansvaret for organisering og innhold av tjenesten i forhold til sine egne behov, innenfor kommunens vedtak og tildelt timetall. Det unike med BPA er at ordningen ble formet og utviklet av funksjonshemmede selv, på bakgrunn av et ønske om frihet og uavhengighet.

Rundskriv I-20/2000 angir at formålet med BPA er å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv, gjennom en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp.  

Uloba ser på BPA som et verktøy for: 

  • Full likestilling og deltakelse i samfunnet.
  •  Å sikre grunnleggende menneskerettigheter.
  •  Å sikre selvbestemmelse og kontroll over eget liv og egen hverdag.
  •  Å sikre at den enkelte får dekket behovet for assistanse til daglige gjøremål som er nødvendige for å leve og bo selvstendig. 
  • Opprettelse og opprettholdelse av sosiale roller, relasjoner og samfunnsdeltakelse (herunder studier og arbeidsliv) ut fra den enkeltes egne forutsetninger og ønsker, og med hensyn til alder, livsfase og livssituasjon.


Praktisert etter intensjonen bidrar BPA til at personer med assistansebehov kan leve frie, selvstendige liv, med ansvar for sin egen tilværelse. BPA handler ikke om pleie og omsorg, men er i stedet et verktøy for likestilling og deltakelse på alle samfunnsområder. BPA er dermed en nødvendig forutsetning for at funksjonshemmede med assistansebehov skal kunne være aktivt ytende samfunnsborgere, i stedet for passive «brukere».

BPA gjør det mulig å å studere eller å ha en jobb, å ha et politisk verv, å hente ungene i barnehagen eller kjøre dem på fotballtrening, å gjøre innkjøp, lage mat og å ta sin del av husarbeidet, å delta på dugnaden i borettslaget, å gå på byen med gode venner – kort sagt å gjøre det alle andre gjør.

Tanken bak er at det er den enkelte som best kjenner sine behov og sin hverdag, og dermed også er den som er best egnet til å avgjøre hvordan assistansen bør utføres. Den enkelte bestemmer selv hvem han eller hun vil ha som assistenter, hvilke kvalifikasjoner disse skal ha, hvilke arbeidsoppgaver de skal utføre, og hvor, hvordan og til hvilke tider assistansen skal utføres.

Arbeidsleder og arbeidsgiver

Med BPA er det alltid den som har assistansebehovet som leder assistansen, ut ifra prinsippet om at det er den som har skoene på som best vet hvor de trykker. Men det er kommunen som bestemmer omfanget av assistansen (antall timer per uke) og hvem som skal være arbeidsgiver for assistentene i ordningen.

Kommunen kan velge å ta arbeidsgiveransvaret selv, den kan velge å sette dette ut til Uloba eller en av de andre virksomhetene som har spesialisert seg på tilrettelegging av BPA, eller den kan bestemme at den som har assistansen også skal være formell arbeidsgiver i ordningen.

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker

BPA handler ikke bare om å få utført praktiske gjøremål, det handler også om livskvalitet. Det er stor forskjell mellom det å være en passiv mottaker og å være en aktiv deltaker, mellom å være en «bruker» og å være en likeverdig borger. BPA gir funksjonshemmede muligheten til å leve et fritt, aktivt, fleksibelt og likeverdig liv, på lik linje med alle andre.

Ikke bare rullestolbrukere

Fellesnevneren for alle som har BPA, er at de har en funksjonsnedsettelse og at de har valgt BPA som verktøy for å få en fleksibel og god hverdag. Selv om rullestolbrukere kanskje er den mest synlige gruppen blant BPA-arbeidslederne, er BPA like aktuelt for andre.

I beste Independent Living-tradisjon er Uloba det som kalles «cross disability». Det er ønsket om å lede egen assistanse som er sentralt, ikke hvilken type funksjonsnedsettelse man måtte ha.

Personer som ikke selv kan lede sin egen assistanseordning, som barn og ungdom under 18 og personer med kognitive funksjonsnedsettelser, kan også ha BPA. Den eneste forskjellen er at disse trenger en fungerende arbeidsleder som kan ta arbeidslederrollen for seg. En fungerende arbeidsleder er typisk en forelder eller annen nærstående, men vi har også eksempler på at assistenter har rollen som fungerende arbeidsleder.

Hva vil det si å være arbeidsleder?

Selv om man ikke har det formelle arbeidsgiveransvaret som BPA-arbeidsleder, påtar man seg likevel et omfattende ansvar. Det forventes at arbeidslederen skal ha hovedansvaret i rekrutterings- og ansettelsesprosessene gjennom annonsering, intervjuer og utvelgelse av assistenter, man skal sette opp arbeidsrutiner og utarbeide arbeidsplaner, gjennomføre personalsamtaler, følge opp timeregistrering og ellers følge opp de spillereglene som finnes i arbeidslivet.

I Uloba forplikter man seg i tillegg til å gjennomføre en grunnleggende opplæring i arbeidslederrollen, slik at man er sikret at arbeidsledelsen ivaretas i tråd med gjeldende lover, regler og rutiner.

Hva BPA ikke er

Lovgivers definisjon er at BPA er en alternativ måte å organisere kommunale tjenester på - alternativ som i «annerledes». Dette betyr at BPA er ment å være noe annet enn vanlig hjemmehjelp eller hjemmesykepleie, og som derfor kan gis som en erstatning for – eller i tillegg til – disse tjenestene.

BPA er ikke helsehjelp, pleie eller omsorg, men praktisk bistand i hverdagen. Denne bistanden er normalt ikke av en slik art at den må utføres av helsepersonell, den utføres derfor som regel av ufaglærte.

BPA kan ikke kjøpes som en ferdig tjeneste, den gode assistansen blir til i samspillet mellom arbeidslederen og dennes assistenter. Det er den enkelte arbeidsleder som best kjenner sin egen kropp, sine egne behov og ønsker, og som derfor best kan lære opp sine egne assistenter. 
Skriv ut Tips en venn