Undervinklet bilde av Tone Norli i elektrisk rullestol foran en bygning med svalganger.
"Vi trenger deg," sa Bente Skansgård til Tone Norli. Slik ble Tone Norli med og stiftet Uloba.
Foto: Caroline Ramnæs

Ulobas første styreleder

Tone Norli (64) var Ulobas første styreleder. – Jeg hadde aldri sett for meg at Uloba skulle vokse og bli så stort som det er i dag, sier hun.

​​​- For meg er det viktig at vi nå holder fast ved grunnverdiene og ikke lar oss påvirke av de mange kommersielle leverandørene. 

Det sier Tone Norli fra Oslo. I tillegg til å være styreleder, hadde hun andre styreverv i mange år. Hun ble Ulobas første regionleder med ansvar for Oslo og østlandsområdet. Hun har vært BPA seniorrådgiver i mange år og er fortsatt i jobb. I likhet med de andre Uloba-gründerne, var det tilfeldigheter som førte henne inn i Uloba-sfæren. 

Til Københ​avn 

Tone Norli er født i Oslo og vokste opp på Grorud. I sin ungdom arbeidet hun noen år med barn som hadde adferdsproblemer og på en skole for hjerneskadde barn. Så det var ikke tilfeldig at hun valgte å studere ved et sosialpedagogisk seminarium i København, et treårig studium som tilsvarer barnevernutdanning i Norge. 

Tone Norli flyttet til Danmark på slutten av 1970- tallet. Hun giftet seg og fikk en sønn. I mange år var hun aktiv i den danske fredsbevegelsen, en nyttig organisasjonserfaring som skulle bli viktig senere i livet. 

I 1984 ble Tone Norli påført en ryggmargsskade etter en sykehustabbe. Hun var 33 år da hun kom til rehabilitering på et dansk sykehus tilsvarende Sunnaas i Norge. På sykehuset ble hun anbefalt å ta kontakt med norske Bente Skansgård. Bente Skansgård var godt kjent i miljøet fordi hun deltok på mye møtevirksomhet knyttet opp mot den danske BPA-ordningen. 

​​​​​Bente tok kontakt 

- Jeg reiste hjem til Oslo. Bente anbefalte meg å bli boende i Danmark, fordi der ville jeg ha rett til en 24 timers ordning med assistanse, mens det var lite assistanse å få i Norge. Likevel valgte jeg Norge. Etter hvert ble jeg aktiv i Norges Handikapforbund og en dag tok Bente kontakt igjen. «Vi trenger deg,» sa Bente. Dette var forløperen til stiftelsen av Uloba. Tone Norli ble kjent med de andre gründerne. Den viktige jobben kunne begynne. 

– Etableringen av Uloba må ha kostet tid og krefter? 

– Som enslig mor til et barn på 10 år i 1991 måtte jeg balansere mitt aktivitetsnivå. Blant annet måtte jeg trekke meg som leder i lokallaget i Norges Handikapforbund. Men drivkraften var de store og positive endringene i folks liv, etter at de fikk vedtak om BPA. Fokuset var mer der, og derfor var valget med å prioritere å bruke tiden på arbeidet med Uloba veldig enkel, sier Tone Norli. 

Midler til «nabohj​​elp» 

– Hvordan var hverdagen før du fikk innvilget BPA? 

– De første månedene jeg hadde behov for assistanse, var et lappeteppe satt sammen av litt hjemmesykepleie, litt hjemmehjelp, mine foreldre, venner samt støttekontakten til min fem år gamle sønn. All min energi gikk med til å organisere hverdagen, tenke på hvem som kunne bistå med de forskjellige oppgavene som måtte utføres. Jeg holdt meg mye innendørs for ikke å belaste familie og venner som jeg var avhengig av hver gang jeg skulle ut, forteller hun. 

I 1986 fant sosialkontoret midler i sine budsjetter, og Tone Norli fikk innvilget «nabohjelp». Endelig kunne hun lage sin første arbeidsplan. Da hun senere fikk innvilget BPA, kunne hun endelig leve livet på egne premisser​.

Denne artikkelen sto på trykk i Selvsagt nummer 10. Les hele Selvsagt i tilgjengelig PDF-utgave (4 MB).

Skriv ut Tips en venn