Leif Sylling i elektrisk rullestol arbeider ved PC og har papirbunker på skrivebordet.
71 år gamle Leif Sylling arbeider fremdeles i Uloba - Independent Living Norge SA.
Foto: Caroline Ramnæs

Ulobas første daglige leder

Leif Sylling står som en bauta i Ulobahistorien. Han var Ulobas første daglige leder, og han var en av de første som fikk motta BPA fra Uloba. I en alder av 71 år er han fortsatt i jobb på hovedkontoret.

Egentlig skulle han bli bonde hjemme i Sylling i Lier, men en eldre bror fant plutselig ut at han ville benytte seg av odelsretten. Leif Sylling hadde gått på landbruksskole på Kalnes utenfor Sarpsborg, men nå måtte han tenke alternativt.

Han hadde tidligere gått på folkehøgskole på Ringerike. Etter å ha tilbrakt ett år i jobb på en stor eiendom utenfor Leeds i England, fikk han jobb hos et lokalt grossistfirma hjemme i Lier. To år senere begynte han på Vinterlandbruksskolen i Oslo. Han fikk arbeid på Felleskjøpet i Drammen. Leif Sylling var levende opptatt av den tekniske mekaniseringen knyttet til husdyrdrift. Men livet skulle endre seg.

Tatt av en bølge​​​

I 1973 reiste Leif Sylling og noen kamerater til Kanariøyene på ferie. På stranden mellom Las Palomas og Playa del Ingles ville han ut å svømme. Det var høye bølger. Han sto rolig i vannet og kikket innover land da en bølge traff ham bakfra med voldsom kraft. Leif brakk nakken og ble liggende livløs i vannet. Kameratene fikk berget ham opp av sjøen. Hjemme i Norge igjen ventet en lang og strevsom rehabilitering.​​​

Første møte med Bent​​​​e

På Sunnaas sykehus hadde han rukket å komme over i en manuell rullestol. Han ble trillet ut på terrassen. Der lå Bente Skansgård i en seng, og de to kom i prat. Bente Skansgård var på Sunnaas fordi foreldrene var utenlands på en konferanse. Tilfeldighetene førte dem sammen.

– Bente kom på besøk til meg litt senere den sommeren i 1974. Vi begynte å få kontakt, og Bente besøkte meg hver eneste sommer fremover, forteller Leif Sylling.

Undervinklet bilde av smilende Leif Sylling i elektrisk rullestol på steinlagt platting.
 Foto: Caroline Ramnæs

Bygde eget hus

Hjemme i Lier ble han plassert blant eldre døende mennesker på Frogner sykehjem. Han ville ikke på institusjonen, og da foreldrene bygde hus, ble det samtidig innredet en leilighet til ham. Han flyttet hjem igjen, ti år etter at han hadde flyttet hjemmefra. Kommunen bygget senere nytt sykehjem på Tranby i Lier. Her ble det innredet en egen leilighet som var tiltenkt Leif Sylling, men han flyttet aldri dit. I stedet bygget han eget hus. 

​– Til og med ordføreren kom til meg og lurte på hva som skjedde. De kunne ikke fatte og begripe at jeg skulle bo alene og klare meg selv, forteller han.​​​

Konferansen i Danma​​rk

Et nordisk seminar for ryggmargsskadde i Danmark i 1977, er vesentlig i Uloba-historien. 

– Bente var invitert til å delta og hun ville at jeg også skulle delta. Så vi kjørte ned i min bil. Min søster og Bentes mor var også med på turen. På dette seminaret oppdaget vi at danskene hadde såkalt personlige hjelpere. Dette var mennesker ansatt i kommunen, men uten fagkompetanse.

Da Bente Skansgård og Leif Sylling ble klar over at også svenskene og finnene hadde samme hjelpeordning, ble de ekstra nysgjerrige.

​– Vi var klar over at den beste hjelpen vi kunne få, var fra personer vi selv hadde lært opp. Når vi fikk besøk av helsepersonell, visste de veldig godt hva som skulle gjøres. Men de gjorde det på sin måte, ikke slik vi ønsket. Det var praktisk hjelp vi trengte, ikke medisinsk. Våre oppdagelser i Danmark ble banebrytende. Vi så at ordningen med personlige hjelpere fungerte. Dette ble selve opptakten til Uloba, forteller Leif Sylling.

Møtt med storm​​​​

På et seminar for hjemmesykepleiere i Trondheim tidlig på 1980-tallet, ble Skansgård og Sylling møtt av protester. De to la frem sine tanker om at funksjonshemmede fint kunne klare seg selv, bare man hadde personlige hjelpere. 

– Dette ville de ikke høre snakk om. Og at vi skulle administrere våre egne hjelpere, det var bare tull. Det ville ikke fungere, forteller Leif Sylling. 

Under etableringen av Uloba ble kommunepolitikken løsningen for gründerne. 

– Jeg hadde dårlig økonomi på den tiden, fordi jeg hadde bygget eget hus. Men politikken var jo betalt. Både Bente, Tone, Jan Kåre Stura og jeg var aktive i politikken. Jeg var politisk aktiv for Senterpartiet i 12 år, Jan Kåre var aktiv i 20 år, sier Leif Sylling.

Sosialsjefen fortørnet

Faktum er at det var politikken som førte til at Leif ble den andre til å organisere sin BPA via Uloba.

– Det skulle være et politisk seminar for lokalpolitikere fra Lier på Havna i Tjøme kommune. Helse- og sosialsjefen i Lier ville at jeg skulle delta. Men jeg svarte at jeg ikke kunne, hvem skulle assistere meg? Du har rett på hjelp fra oppholdskommunen, sa helse- og sosialsjefen. Hun skulle ordne dette. Men Tjøme kommune sa nei, de ville ikke assistere meg. Dette førte til at helse- og sosialsjefen ble fortørnet.

– «Er det slik du har det?» spurte helse- og sosialsjefen. «Ja,» svarte jeg, «jeg må holde meg innenfor kommunegrensa.» «Kan vi finne en løsning,» spurte helse- og sosialsjefen. «Ja,» svarte jeg. «Jeg kan organisere assistanse via Uloba.» Og slik ble det, sier Leif Sylling og smiler.

Denne artikkelen sto på trykk i Selvsagt nummer 10. Les hele Selvsagt i tilgjengelig PDF-utgave (4 MB).

Skriv ut Tips en venn