B
Universell utforming må bli pensum i alle fag som har med utforming og design å gjøre, mener leder Berit Vegheim i Stopp diskrimineringen.

UU og andres ubehag

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble vedtatt i 2009, og universell utforming er en viktig del av lovgivningen. Men hvordan møter omverdenen disse kravene?

​Loven var en milepæl for funksjonshemmedes rettigheter i d​et norske samfunnet da den kom, og den har ført til mange endringer i det offentlige rom. Likevel kan det virke som at universell utforming (UU) i noen tilfeller bare oppleves som nok et pålegg fra myndighetene. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) åpner for lempelser ved det som heter «uforholdsmessig byrde». Det vil for eksempel si at en bedrift ikke må tilrettelegge om det krever for mye eller blir for dyrt.

Studentboliger ble debatt-tema​

Ofte er det her vi finner stridens kjerne når saker om universell utforming dukker opp i media. Noen ganger vinkler journalister sakene slik at krav om universell utforming blir en begrensning for andre, og økonomi brukes som argument for å ikke tilrettelegge.

For to år siden gikk det en debatt i media om i hvor stor grad studentboliger skulle være universelt utformet, og da veide økonomiargumentet tungt. Siden studentboliger er privat bygde og ikke omfattet av tilretteleggingsplikten i DTL, er det lett for utbyggerne å ikke prioritere å gjøre studentboliger universelt utformede, for å spare plass og dermed penger.

Universell utforming​​ er ingen særinteresse

- Universell utforming framstilles ofte som en byrde når det blir omtalt i media, sier Berit Vegheim i Stopp diskrimineringen. Hun understreker likevel at det ikke alltid er sånn, og sier at universell utforming ikke blir betraktet som særinteresser i Likestillings- og diskrimineringsnemda, men at media ofte bruker formuleringer som «universell utforming for funksjonshemmede».
- Det er tydelig at media ikke har forstått at universell utforming er en strategi for å utforme samfunnet for alle. I stedet misforstår de og gir inntrykk av at universell utforming er noe som bare har med funksjonshemmede å gjøre, og da gjøres det jo til en særinteresse, sier Vegheim.
Noen ganger vinkler media universell utforming som rene forbrukersaker der man informerer om hvilke fasiliteter som finnes, for eksempel ved å informere om hvilke tiltak som er gjort ved innsetting av nye ferjer på Vestlandet. Andre ganger taler media funksjonshemmedes sak ved å sette søkelyset på mangelfull universell utforming. Disse sakene er med på å dra oss i riktig retning. Men ofte omtales universell utforming som et hinder.

Fremstilles som en byrde

Et eksempel fra 2015 var da øyeklinikken i Orkdal i Nord-Trøndelag søkte om dispensasjon for å installere handikaptoalett. Debatten i lokale medier er representativ for en type stemmer i media, hvor det kan virke som at universell utforming bare er til heft og en byrde:

«Orkdal Øyeklinikk og det evinnelige handicaptoalettet. Jeg trodde faktisk at den saken var brakt vel i havn. Saken har vært behandlet i kommunestyret flere ganger, og hver gang har fornuftige politikerne gitt klinikken dispensasjon. Men nå kommer fylkesmannen på banen. Som en overdommer.»

Pensjonistpartiets representant i Avisa Sør-Trøndelag 27. oktober 2015​.

Universell utforming​ må bli pensum​​

Hva tror du skal til for at vi skal kunne se en bevegelse imot en holdning om at «universell utforming kan i grunnen gjelde hvem som helst»?
- Det er viktig at universell utforming blir en naturlig del av opplæringen i alle fag som har med utforming og design å gjøre, sier Vegheim. 

- Studentene må lære hva universell utforming er, og hvorfor det er relevant for faget. 
Hun poengterer at studentene i relevante fag må lære om standarder og regelverk, og at universell utforming ikke kan vike for estetikk.
Så pensum er en slags maktfaktor her?
- Ja, og hvordan universell utforming fremstilles i pensum er også en maktfaktor.
Vegheim sier at det er viktig at studentene i disse fagene forstår hva som var ideen bak konseptet universell utforming, at de kjenner til grunntanken, at det ikke handlet om at noen skulle være «snill mot funksjonshemmede».
Det du sier, er at det er mange som ikke ser at universell utforming gjelder mange?
- Ja. Utdanningene er viktige for å få fram at dette handler om alle.

​Bruk lovverket!

Er det for lett å vinne fram med «uforholdsmessig byrde» i klagesaker? 
- Både og, svarer Vegheim, det kommer an på hvor gode forberedelsene til klagene er. Det er viktig å gjøre en ordentlig jobb og forberede saken godt. De som sitter i ombudet og nemda er ikke eksperter på universell utforming.
Er det sånn at kommunale råd for funksjonshemmede ofte ikke blir hørt i disse sakene? 
- Ja, de kan lovgivningen for dårlig og bruker ofte ikke Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i sin argumentasjon. De skal jo ikke argumentere, de skal bruke lovverket. 
Vegheim tror ikke det hjelper å vente på holdningsendringer. 
- Man må bruke lovverket, sier hun.
Vegheim mener at universell utforming er viktig i seg selv på grunn av de praktiske konsekvensene de har i samfunnet. 
- Vi må ha klare lover, og de må følges på linje med andre lover og forskrifter.
Tror du da at lovene og forskriftene vil påvirke samfunnet som helhet? 
- Ja, svarer Vegheim. Hun minner om motstanden som var da kvinner for alvor kom inn i arbeidslivet og man måtte innrede toaletter og garderober for kvinner. 
- Dette viser at lovgivning kan skape holdningsendringer over tid, slår Vegheim fast.

Universell utforming​​ er viktig i Uloba

- I Uloba er vi opptatt av universell utforming, også når vi samarbeider med eksterne leverandører, sier design- og prosjektleder i Uloba, Birgitte D. Nicolaysen. 
- Vi har hatt leverandører som har lært mye nytt i møte med de strenge UU-kravene vi har. Andre leverandører vi er i kontakt med, har fortalt at de må bruke en del tid på å forklare andre kunder hvorfor de må ta hensyn til universell utforming, sier hun.​

Skriv ut Tips en venn