Knut Flaaum i elektrisk rullestol snakker med en annen mann ved et bord i en kantine.
For Knut Flaaum handler Ulobas arbeid om å løfte frem en hel gruppe mennesker og gi plass til det menneskelige mangfoldet.
Foto: Caroline Ramnæs

Tok livet av "brukeren"

Knut Flaaum (56) hadde lenge irritert seg over at funksjonshemmede ble kalt for «brukere». Han følte seg diskriminert og ville ha slutt på ordbruken.

​Da Uloba feiret sitt ti års jubileum, tok Knut Flaaum grep og gravla «brukeren» en gang for alle. 

– Vi hadde en markering rundt det store møtebordet vårt, kall det gjerne en fest. Vi hadde en flaske øl og en liten flaske champagne. Dette var nok til å holde gravøl over «brukeren». Vi markerte at «brukeren» var død og at ingen kom til å savne ham. Dette var også oppstarten til Borgerstyrt personlig assistanse, forteller Knut Flaaum. 

– Alle lo av oss den gangen, og mente at dette var enda et tåpelig Uloba-påfunn. Men både kommuner og politikere tok i bruk begrepet Borgerstyrt. Ting tar tid i dette landet, sier Knut Flaaum. 

Født i Drammen, enebarn og oppvokst rundt om i halve Norge fordi pappa var ingeniør som ofte skiftet arbeidsplass. 

​​Roser Bente 

Knut Flaaum kan ikke få fullrost mennesket Bente Skansgård. 

- Det hadde ikke vært BPA i Norge i dag uten hennes opprør. Og hvordan hadde da hverdagen vår sett ut? 

Han sier det tok tid før han oppdaget og forsto hvor viktig Bente Skansgård var. 

– Bente tok ikke mye plass. Hun var flink verbal og flink til å formulere seg skriftlig. Bente fikk oss til å tenke annerledes, hun åpnet opp en helt ny verden for funksjonshemmede, forteller han. 

​​Foreningsmann 

Hele sitt voksne liv har Knut Flaaum vært en gründer og en foreningsmann. Før Uloba var han med å starte Norges Handikapforbunds Ungdom. Det skjedde mens han selv bodde i Meråker. Senere kom han med i Norges Handikapforbund, og han satt i sentralstyret til både Norges Handikapforbund og ungdomsorganisasjonen. 

Gjennom sitt arbeid i Norges Handikapforbund kom han i kontakt med Bente Skansgård og Leif Sylling. Vibeke Marøy Melstrøm og Tone Norli møtte han først i forbindelse med forsøksprosjektet som igjen førte til etableringen av Uloba. Knut Flaaum satt i interimstyret som ble ledet av Tone Norli. 

Undervinklet bilde av Knut Flaaum i elektrisk rullestol på en takveranda.

De gode løsningene 

Gjennom årene har han hatt ulike roller i Uloba. Han har vært styremedlem, styreleder, arbeidende styreleder og daglig leder. Nå er han rådgiver for strategi og utvikling og er styreleder i Ulobas datterselskaper. Foreningsmannen sitter fortsatt i Ulobas styre. Han er svært sentral i Ulobaadministrasjonen og blir ofte tilkalt når Uloba-huset møter utfordringer. Knut Flaaum er ofte hjernen bak de gode løsningene.

– Da jeg første gang hørte om BPA og intensjonen med denne ordningen, så tenkte jeg at dette var løsningen. Med BPA kunne jeg leve et liv mye nærmere det livet jeg selv ønsket å leve. Da vi startet Uloba var flere skeptisk til hvordan vi skulle få kommunene med på dette. Bente Skansgård sa jo selv at det var science fiction. Derfor må vi passe på at ingen får tukle med BPAen vår, sier Knut Flaaum. 

​Løsrivelsen 

– Hvordan vil du beskrive hverdagen før og etter BPA? 

– Jeg var jo helt avhengig av mine foreldre, annen familie og gode venner. Dette begrenset selvsagt aktivitetsnivået. Jeg måtte alltid sjekke om noen hadde tid eller lyst før jeg kunne gjøre noe. 

Knut Flaaum beskriver at det heller ikke var spesielt morsomt å ha med foreldre i alle sammenhenger. 

– Men slik var det. Jeg tenkte nok ikke så mye over det den gang, men det hadde nok ganske mye å si for hva man faktisk valgte å gjøre og hva man rett og slett avsto fra. Dypere sett hadde BPA betydning for egen personlige utvikling, frigjøring og løsrivelse, sier han. 

– Da jeg fikk BPA så var dette enormt utviklende på det personlige plan. Det handlet om selvstendiggjøring, stå på egne bein eller hjul om du vil. Aktivitetsnivået ble mye større. Det åpnet seg en helt ny og fantastisk verden. Det var som forskjellen ved å ha førerkort til bil eller ikke. Nå kunne jeg drive organisasjonsarbeid, skaffe kjæreste, inngå ekteskap. Forskjellen var enorm. 

​​En revolusjon 

– Funksjonshemmedes kamp er av noen blitt kalt den siste borgerrettsbevegelsen. Vi er tilbake til Ulobas misjon: Å endre samfunnets oppfatning av funksjonshemmede, og å endre oppfatningen av oss selv. Dette er revolusjon. En hel gruppe mennesker løftes frem. Samtidig er vi med på å gjøre plass til det menneskelige mangfold, og det har betydning for alle, ikke bare funksjonshemmede. For meg handler det om å skape litt mer plass, litt større takhøyde, litt mer albuerom. Det blir plass til enda flere i samfunnet. Etter hvert til alle, får vi håpe. 

​Den nye «familien» 

- Etableringen av Uloba må ha kostet mye tid og krefter? 

- Det gikk ut over familie og venner. Uloba ble den nye «familien». Alt annet ble nedprioritert. Kanskje også egen helse. Men dette er tosidig fordi man også fikk så utrolig mye igjen. Til en viss grad ble også jobben en hobby og hobbyen til jobb. På godt og vondt. Men tiden man kanskje skulle brukt på og sammen med egen familie og gamle venner, kan man aldri ta igjen. 

​​​Angrer ikke 

– Det «andre» kanskje ikke helt forstår, er at det å leve med en funksjonsnedsettelse faktisk betyr at døgnet har litt færre timer. Fordi enkle daglige gjøremål som andre fikser på fem minutter, bruker vi en halv time eller en time på. Tiden går og kreftene brukes opp. Og her er jeg i særdeles godt selskap i Uloba. Jeg tror bare det er den som selv er funksjonshemmet som kan forstå hva noen satset eller «ofret» for vår felles sak. Det har kostet, vi valgte det selv, men jeg angrer ikke. - Tenk deg om man en dag våknet til et liv uten Uloba. Da ville jeg følt meg ganske alene, sier Knut Flaaum.​​

Denne artikkelen sto på trykk i Selvsagt nummer 10. Les hele Selvsagt i tilgjengelig PDF-utgave (4 MB).

Les me​​​​r:

​​Ulobas første daglige leder

Hun som har det siste ordet​

Ulobas første styreleder​​

Skriv ut Tips en venn