Smilende Bente Skansgård
Foto: Finn Ståle Felberg

Pioneren Bente Skansgård

Bente Skansgård hadde kjempet funksjonshemmedes frigjøringskamp i nærmere 30 år, da hun etter lengere tids sykdom døde 14. november 2013.

​​Pioneren Bente Skansgård regnes for å være hele Norges mor for Borgerstyrt personlig assistanse (BPA). Uten hennes nysgjerrighet, pågangsmot og fightervilje, ville det neppe vært noen BPA ordning i Norge i dag.

Hun var nær 13 år gammel da hun brakk nakken i en stupeulykke hjemme i Elverum. Bente Skansgård beskrev ungdomstiden som ganske sur; hun ble liggende i senga i fire år. Tenårene var ikke hyggelige, hun følte seg mye ensom og mente hun bare hadde gamle mennesker rundt seg. 

​​Utdannet Cand. Sociol. 

Etter fire år i senga, mente Bente Skansgård at nok var nok, noe måtte skje. Hun følte at andre på sin alder kunne mer enn henne. 

- Jeg følte jeg hadde vært sløv, forklarte hun da vi intervjuet henne hjemme i leiligheten på Kampen i Oslo, bare måneder før hun døde. 

Bente Skansgård kom i undervisning og fullførte gymnaset. Hun tok forberedende på Friundervisningen sammen med gutta i militæret på Elverum. I Oslo ble det statsvitenskap på Blindern hvor hun tok grunnfag, siden ble det mellomfag i organisasjonsteori. Hun studerte sosiologi og var ferdig utdannet Cand. Sociol. 

​​​Hvordan styre sitt eget liv 

Bente Skansgård var ferdig å studere i 1981. Helt tilfeldig var dette FNs internasjonale år for funksjonshemmede, og hun fikk plutselig mange tilbud. Hun endte opp ved Norges Byggforsknings Institutt, hvor hun var i ti år. 

Hun arbeidet mye med tjenester, og tanken var å få de kommunale tjenestene til å fungere på døgnbasis. Dette ville være et alternativ til sykehjem, men det fantes ingen assistanse til å komme seg ut av hjemmet. Dermed var dette bare et system for overlevelse. 

- Jeg innså at tjenester på døgnbasis ikke var løsningen, det måtte til en tjenesteorganisering som blir styrt av den det gjelder. Ingen kan styre mitt liv bedre enn meg selv, forklarte Bente Skansgård. 

​​​​​​Adolf var ledestjernen 

I 1981 deltok Skansgård på en internasjonal boligkonferanse i Gøteborg. Her kom hun for første gang på sporet av Independent Living. På konferansen traff hun for første gang Adolf Ratzka og den amerikanske arkitekten Guy Jones. Adolf Ratzka skulle siden bli hennes store ledestjerne, men det var amerikaneren Guy Jones som gjorde henne oppmerksom på Fulbright-stipendet, som ga muligheten til å studere i USA.

I 1985 hadde hun alt klart for å reise til USA. Hennes far var med som assistent, de sendte folkevognbussen med båt til Florida og senere tok de fly «over dammen». Etter tre måneder i USA hadde Bente Skansgård «sett lyset». Det var funksjonshemmede selv som måtte endre politikken rundt seg. 

​​Møtet med Uloba-gründerne 

Hjemme i Norge igjen fortsatte Bente Skansgård å jobbe ved Byggforsk, men hun sluttet etter kort tid og søkte forskningsmidler fra departementet. Hun søkte om midler til å undersøke BPA-ordningene i Skandinavia og så at dette kunne åpne for muligheter. 

Bente Skansgård beskrev under intervjuet hvordan hun kom i kontakt med de andre Uloba- gründerne. -Leif og Vibeke møtte jeg på Sunnaas, hvor jeg foreleste. Tone var innom meg fordi hun så etter leilighet i Oslo, og Knut traff jeg i Handikapforbundet. Rapporten min fra undersøkelsene i de nordiske landene, som viste positive erfaringer, ble godt mottatt i departementet. Vi satte i gang et forprosjekt og her var Vibeke med. 

Stolt 

I løpet av denne perioden var Uloba etablert. Gründerne kopierte de svenske vedtektene, laget utkast til kontrakter og Bente Skansgård ga skryt til Knut Flaaum og Leif Sylling for å ha en stor kreativitet. Den første kontrakten ble inngått med Romsås bydel i Oslo i 1993. Den andre Ulobakontrakten var faktisk med Leif Sylling i Lier. 

- Hvem var det som kom på å kalle ordningen for BPA? 

- Det var nok meg, det var jo snakk om brukerstyring som var personlig. Vi hadde hjemmekontor, et av medlemmene i styret jobbet i bank, så da hadde vi møterom. Og vi fikk mye hjelp av Handikapforbundet, forklarte hun. 

- Du har vært med på å skape en ordning som har gjort livet lettere å leve for mange tusen mennesker. Du gikk i spissen og har skapt en arbeidsplass for over hundre mennesker i administrasjonen og Uloba sysselsetter 6000 assistenter. Tenker du noen gang på det? 

- Jo, jeg gjør det. 

- Er du stolt? 

- Ja, sa Bente. Og ble stille.​

 

Dette intervjuet sto på trykk i Selvsagt nummer 10, under tittelen "- Etter fire år i senga måtte noe skje". Les hele Selvsagt i tilgjengelig PDF-utgave (4 MB).

Les me​​​​r:

​​Ulobas første daglige leder

Hun som har det siste ordet​

Ulobas første styreleder​​

Tok livet av "brukeren"

Skriv ut Tips en venn